Forkortelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forkortelse betegner en kortform av et eller flere ord som blir representert med en eller flere bokstaver hentet fra ordet eller ordene for at de skal få en kort (og gjerne også hensiktmessig) form.
Forkortelser har vært brukt gjennom alle tider. Det går et skille mellom forkortelse og sammentrekning som er hyppig brukt i gamle manuskripter og tidlige trykte bøker hvor bokstaver er utelatt eller bokstavsammensetninger er representert med tilsynelatende vilkårlige symboler.
Den vanligst form for forkortelse er at første bokstav representerer hele ordet. Ofte legges andre bokstaver til. På enkelte språk gjentas bokstavene for å indikere flertallsform eller superlativ.
Et eksempel: Den kongelige tittelen «Hans (Hennes) kongelige høyhet» forkortes HKH. Når en konge og dronning omtales formelt som et par skrives DDKKHH («Deres kongelige høyheter»).
Innhold |
[rediger] Bruk av forkortelser
Det finnes mange forskjellige måter å forkorte på og dette kan føre til forvirring. En gylden regel som gjelder alle språk, er at man bør være konsistent. I Norge lager Språkrådet overordnede regler eller standarder for forkortelser. Virksomheter og institusjoner som for eksempel aviser, etermedia og forsvaret har gjerne laget egne regler for hvordan forkortelser skal brukes, hver ut fra sitt spesielle behov.
[rediger] Klargjørende og forvirrende
For å skape klar og entydig kommunikasjon mellom mennesker har forkortelser både fordeler og ulemper. Ved kommunikasjon internt i en gruppe eller institusjon kan forkortelser virke klargjørende, forenklende og være tidsbesparende. Forkortelsene blir en del av en terminologi eller sjargong. Ved kommunikasjon eksternt, kan bruk av forkortelser derimot virke forvirrende, ekskluderende og kompliserende. Forkortelsene kan i slike tilfeller representere en barriere for reell kommunikasjon.
[rediger] Akronym og forbokstaver
Både akronymer og forbokstaver er forkortelser. Mens Nato er et akronym, dvs at forbokstavene danner et ord som kan uttales, er HTML er ren forkortelse der hver bokstav uttales for seg. De fleste leksika slutter seg til denne distinksjonen.
[rediger] Tegnsetting, punktum eller ikke?
På norsk har det vært utbredt å skrive en rekke vanlige forkortelser uten bruk av punktum fordi de har fremstått klart som forkortelser.
Eksempler:
- etg (etasje)
- bl a (blant annet)
- f eks (for eksempel)
- i hht (i henhold til)
- vedr (vedrørende)
- mnd (måned)
- nr (nummer)
Ifølge Forsvarets standard for oppsett og skriving av dokumenter, brukes ikke punktum.
Eksempler:
- IØI (Infanteriets øvingsavdeling nummer I),
- Brig N (Brigaden i Nord-Norge),
- Llabtt (lettluftvernartilleribatteri),
- oblt (oberstløytnant),
- Bn (bataljon),
- sjt (sersjant),
- okt (oktober).
Språkrådet har imidlertid anbefalt at man som hovedregel skal bruker punktum.
Rådet har formulert følgende regler:
«I forkortelser som består av flere ord, skal det være punktum mellom hvert ledd når forkortelsene ellers ville kunne forveksles med ord eller andre forkortelser. Bare ett punktum ved noen av de vanligste forkortelsene.»
Eksempler:
- aug. (august)
- ca. (cirka)
- et. (etasje)
- ev. (eventuelt)
- fig. (figur)
- kl. (klokka)
- maks. (maksimum)
- md. (måned)
- mva. (merverdiavgift)
- cand.philol. (candidatus philologiae)
- f.eks. (for eksempel))
- f.Kr. (før Kristus)
- m.a.o. (med andre ord)
- m.m. (med mer, mere)
- o.a. (og andre, annet)
- o.l. (og lignende)
- mht. (med hensyn til)
- moh. (meter over havet)
- ofl. (og flere)
- osv. (og så videre)
- pga. (på grunn av)
Ikke punktum ved forbokstavord (initialord) og ved forkortelser for mål, vekt, mynt, grunnstoff og bøkene i Bibelen.
Eksempler:
- NRK (Norsk rikskringkasting)
- SAS (Scandinavian Airline System)
- mm (millimeter)
- m (meter)
- ts (teskje)
- g (gram)
- hg (hekto)
- kr/NOK (kroner/norske kroner)
- Au (gull)
- He (helium)
- Luk (Lukas)
- Rom (Romerbrevet)
Ikke punktum, men mellomrom som skille i store tall
Eksempler:
- 50 000, 2 000 000
Punktum ved ordenstall og datoer (merk: punktum etter dag og måned)
Eksempler:
- 1. (første),
- 2. (andre),
- 10. (tiende)
- Harald 5. (Harald den femte)
- 17. mai, 31. desember
- 13.4., 7.7.2000
Punktum som skilletegn i tidsuttrykk
Eksempler:
- kl. 14.00 (eller kl. 1400)
[rediger] Forskjellige uttalemåter
Eksempler på forkortelser som uttales som ord og som bare består av forbokstaver (akronymer):
- SAM: Surface-to-Air Missile (bakke-til-luftrakett)
- NATO: North Atlantic Treaty Organization
- NASA: National Aeronautics and Space Administration
- AIDS: Acquired Immune Deficiency Syndrome
- laser: light amplification by stimulated emission of radiation
- modem: modulasjon/demodulasjon
Eksempler på forkortelser som uttales som et ord, men som ikke bare er basert på forbokstaver:
- Kripos: Kriminalpolitisentralen
- Interpol: International Criminal Police Organization
- Gestapo: Geheime Staatspolizei ("Det hemmelige statspoliti")
- radar: radio detection and ranging
Eksempler på forkortelser som uttales som en kombinasjon av bokstaver og et ord:
- OPEC: (O-pekk) Organization of Petroleum Exporting Countries
- JPEG: (J/(Jod)-pegg) Joint Photographic Experts Group
- UEFA: (U-eefa) Union of European Football Associations
Eksempler på forkortelser som uttales ved hjelp av bokstavenes navn:
- NRK: Norsk Rikskringkasting
- BBC: British Broadcasting Corporation
- DNA: DeoxyriboNucleic Acid
- DNS: Domain Name System/Server
- IBM: International Business Machines
- UiO: Universitetet i Oslo
