Florian Geyer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Florian Geyer (født ca. 1490 i Giebelstadt/Ochsenfurt i Tyskland; død 10. juni 1525 i Gramschatzer Wald ved Würzburg) var en tysk velstående ridder og diplomat.
I 1517 ble han bannlyst i kjølvannet av en rentestrid med klosteret Neumünster, og forble bannlyst resten av livet. Han gjorde militær tjeneste blant annet for Den tyske ordens høymester Albrecht von Brandenburg-Preussen i striden som utvikllet seg i Polen, og dro også på diplomatiske oppdrag for høtmesteren til forskjellige europeiske hoff.
Han ble i 1520 en overbevist tilhenger av Martin Luthers reformasjon og engasjerte seg som hærfører for bøndene under bondeopprøret i 1525. Han kommanderte da en elitestyrke på noen hundre mann som ble alment kjent som "Den svarte hop" (Schwarzer Haufen). Flere av sine seirer vant han likevel ved forhandlinger, blant annet byen Rothenburg ob der Tauber. Etter bøndenes avgjørende nederlag ved Ingolstadt, i Unterfranken og Königshofen, ble han overfalt i et skogparti mens han red alene nordover fra Rothenburg, som hadde utvist ham. Nattem fra 9. til 10. juni 1525 ble han stukket ned i Gramschatzer Wald ved Würzburg.
På grunn av hans frivillige avkall på et liv i velstand, hans helhjertede engasjement for sin overbevisning, og hans militære innsats, ble han trukket frem som forbilledlig av kommunistene på 1800-tallet og av nazistene på 1900-tallet. I Friedrich Engels' bok "Der Bauernkrieg" fra 1870 fremstiller Geyer som en tidlig forkjemper for proletariatet. Nasjonalsosialistene oppkalte en av Waffen-SS sine kavalleridivisjoner etter ham.
[rediger] Litteratur
- Friedrich Engels: Der deutsche Bauernkrieg. Zweite deutsche Ausgabe, Leipzig 1870.
- Dagobert von Mikusch: Florian Geyer - Kampf um das Reich. 1941.
- Günther Franz: Der deutsche Bauernkrieg. 1956.
