Erik I av Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Erik Eiegod var Danmarks konge i tidsrommet 1095-1103, knappe 8 år. Han opprettet et erkebispesete i Lund og fikk sin halvbror Knut Sveinsson helgenkåret som Knut den hellige.

Innhold 1 En støtte for sin bror 2 Krig med venderne 3 Erkebispedømme 4 Til Det hellige land 5 Barn 6 Trivia 7 Eksterne lenker

[rediger] En støtte for sin bror

Erik Eiegod var den fjerde av Svein Estridssons sønner som oppnåde å bli konge av Danmark. Hans mor var Gunhild Sveinsdatter, og han giftet seg selv med Bodil Thurgotsdatter. Erik ble født i byen Slangerup i nordlige Sjælland. Erik Eiegod er ved sin bror Knuts side da denne blir drept i Odense, men i opprøret mot kong Knut ble han selv spart og måtte dra i eksil. Han ble valgt til konge i 1095 etter broren Oluf Hungers død.

[rediger] Krig med venderne

I begynnelsen av sin regjeringstid har han nok å gjøre med å bekjempe venderne i nordlige Tyskland. Venderne blir trengt av tyskerne som er i ferd med å bosette seg i den østlige delen av Tyskland, og venderne begynner å plyndre den sørlige delen av Danmark. Det lykkes Erik å erobre vendernes viktigste base, Rügen, og han innsetter sin søstersønn Henrik som vendernes fyrste.

[rediger] Erkebispedømme

Erik Eiegod gjenopptar de tidligere kongers innsats for å løsrive den danske kirke fra erkebispedømmet Hamburg-Bremen, og i 1103 lykkes det ham med pavens velsignelse å opprette et selvstendig danske bispesete i Lund. Asser eller Ascer, som Oluf har utnevnt som biskop i Lund, blir den første erkebiskop i Norden. Ved samme anledning klarer han å påvirke at broren Knut blir helgenkåret.

[rediger] Til Det hellige land

Erik beslutter i 1103 å dra på pilegrimsferd til Jerusalem, ettersom byen i 1099 under det første korstoget var blitt gjenerobret fra muslimenes okkupasjon. Erik reiser med et stort følge over Novgorod i Russland og han besøker keiseren av det bysantinske riket i Konstantinopel. Han når derimot aldri fram til Jerusalem og dør på Kypros, vissnok ved Paphos hvor han blir begravd. Hans dronning, Bodil, fortsetter til Det hellige land hvor hun vissnok dør av sykdom på Oljeberget.

[rediger] Barn

De etterlater seg sønnene Knud Lavard og Harald Kesja hvor den første er den eldste, en ridderlig og populær dansk prins. Den 7. januar 1131 blir han myrdet av sin fetter Magnus den sterke, sønn av kong Nils av Danmark, som så på Knud som en sannsynlig konkurrent til tronen. Hans død skjer dager før hans sønn Valdemar blir født og som likevel skal bli danske konge fra 1157 til 1182.

[rediger] Trivia

Middelalderkronikører som Saxo Grammaticus og myter har portrettert Erik Eiegod som en sterk person som ble godt likt av folk flest, en høylydt mann som likte store selskaper, og selv om han var en tilhenger av en sterk kongemakt opptrådte han diplomatisk med bøndene og unngikk konflikter.

Navnet Erik er muligens ett av de aller første i historien.

[rediger] Eksterne lenker

• Min Verdenshistorie – Middelalderen 1087-1499 av Søren Sørensen