Første korstog
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Korstogene |
| Første korstog |
| Folkekorstoget |
| Tyske korstog 1096 |
| Korstoget 1101 |
| Andre korstog |
| Tredje korstog |
| Fjerde korstog |
| Albigenserkorstoget |
| Barnekorstoget |
| Femte korstog |
| Sjette korstog |
| Sjuende korstog |
| Gjeterkorstoget |
| Åttende korstog |
| Niende korstog |
| Nordlige korstog |
Første korstog ble startet i 1095 som det første korstog som skulle gjenerobre Jerusalem og Det hellige land fra muslimene. Det begynte som en begrenset oppfordring til riddere om å slutte seg til korsfarerstyrken, og vokste raskt til en enorm mønstring av både riddere og bønder fra en rekke land i Vest-Europa. Til tross for at den sentrale ledelsen var svak, klarte de på grunn av sitt antall å ta Jerusalem i juli 1099. Dermed ble kongedømmet Jerusalem og andre korsfarerstater opprettet. De kristne kontrollerte området i mindre enn to århundrer, men første korstog var i seg selv en stor fremgang for vestlig ekspansjonsvilje. Det var også det eneste korstog som lyktes i å nå sitt mål.
[rediger] Bakgrunn
Korstogene, og spesielt det første, har sin bakgrunn i hendelser som fant sted tidligere i middelalderen. Kombinasjonen av karolingerrikets sammenbrudd, stabiliteten i grenseområdene i Europa etter kristningen av vikingene og magyarene førte til at krigerklassen, som hadde vokst seg stor i ufredstider, hadde lite å ta seg til utover å slåss seg imellom og å terrorisere bondebefolkningen.
Flere steder kanaliserte man denne latente volden inn i felttog mot ikke-kristne. I Spania hadde Reconquista sin begynnelse i denne tiden, på Sicilia kjempet normannere mot saracenere osv. Tanken om krig mot muslimene var dermed allerede kjent for mange. I 1074 oppfordret pave Gregor VII milites Christi, kristi soldater, til å komme den byzantinske keiseren til unnsetning etter dennes nederlag i slaget ved Manzikert i 1071. Få fulgte denne oppfordringen, men idéen var plantet. Kombinert med behovet for sikrere forhold for de mange pilegrimmer som tok den farefulle ferden til Jerusalem oppsto dermed de nødvendige forhold for at oppfordringen om å sette ut på korstog skulle bli tatt imot. Pave Urban II utløste dette, da han offentliggjorde sitt ønske om å gjenerobre Det hellige land. Hans motto for foretagendet var Deus vult!, «Gud vil det!».
