Einar Skålaglam
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Einar Skålaglam, egentlig Einar Helgesson, var en islandsk skald som levde på 900-tallet. Han var hirdskald hos jarl Håkon Sigurdsson. For Håkon jarl diktet han Skaldekvadet Vellekla (Gullbrist eller Gullmangel).
Einar deltok i slaget ved Hjørungavåg i 986 mot den danske invasjonsflåten hvor nordmennene seiert. For øvrig vet man ikke mye om ham og livet hans. Under en reise fra Norge til Island druknet han i Breidafjord, i henhold til Landnåmabok og andre kilder.
Egils saga forteller om Einar at han var sønn av Helge, som var sønn av Ottar, som var sønn av Bjørn Easterling som tok land på Island. Einar var bror til Osviv Helgesson som var synsk og som det blir fortalt om i Laksdøla saga. Einar var fra tidlig av stor og sterk for alderen og begynte også tidlig å øve seg på skaldekunsten og han var ivrig etter å lære. En sommer på tinget gikk Einar til teltet til Egil Skallagrimsson som han ble venner med og kunne tale om sammen om skaldekunst med.
Videre forteller Egils saga at Einar var lenge borte fra Island sammen med folk av høy rang. Han var åpenhjertig, og ofte kort om penger, men edel av sinn og modig. I følge Egils saga skal Einar ha gitt et dekorert skjold til Egil som han hadde fått i Norge. Gaven ble ikke godt mottatt av Egil for tradisjonen tvang ham da til å dikte ei dråpa om skjoldet.
Tilnavnet «Skålaglam» (Skálaglamm = skålklang) fikk Einar ved en anledning på grunn av et par spådomsvektskåler med klingende vekter. Disse fikk han som gave av Håkon jarl. Einar diktet to dråper om Håkon. Den ene, Vellekla, finnes delvis fortsatt ved at den er bevart i kongesagaene, Den yngre Edda, og Jomsvikingenes saga.
Den islandske forfatteren og sagaspesialisten Finnur Jónsson har datert Vellekla til år 986, det vil si etter slaget ved Hjørungavåg. Diktet har 37 vers, men er noe spesielt ettersom det har to avslutninger. Den første avslutningen skjer etter vers 33 hvor skalden takker Håkon jarl for skaldelønnen. Det har gitt grunn til å tro at det ble første gang kvedet etter at Håkon jarl hadde vært i Danmark og forsvart Danevirket mot den tyske keiseren i 976, og at skalden senere diktet ytterligere fire vers. Grunnene kan også være andre.
Snorre Sturlasson gjengir et utdrag i begynnelsen av Håkon jarls saga om hans kamper mot Gunnhildssønnene:
- Fram gjennom uvær førte
- han den breie flåten,
- det spydvær Gondul reiste.
- han spilte ikke tida.
- Han bar skjold til striden,
- heiste Hedins kampseil,
- kongers lust til kappleik
- kunne slik han stille.
[rediger] Eksterne lenker
- Of Einar Helgi's son and Egil et kapittel fra Egils saga på engelsk
- Heimskringla: Håkon jarls saga hos Wikisource, og inklduerer kvad av Einar
- Einarr skálaglamm Alle diktene til Einar med korte notiser om skladen på islandsk
- Vellekla Teksten til kvadet med korte notiser på norsk
- Vellekla hele diktet med sammelignbare versjoner og korte notater ved Idar Lind
