Landnåmabok
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Landnåmabok (Landnámabók) er en fortelling skrevet på slutten av 1100-tallet om Islands bebyggelse, med fortegnelse over alle landnamsmenn og deres slekt, omkring 3000 personnavn og 1400 stedsnavn.
Landnåmaboka forteller om hvordan Island ble bosatt fra slutten av 800-tallet. Det begynner med Ingolf Arnarsson som bosetter seg i Reykjavík og hans krav på land i nord, vest, øst og sør. Boka inneholder en rekke ættelister som fører sporene tilbake til Norge, men også mindre fortellinger om livet på Island i den første tiden. Boka har forblitt en uvurderlig kilde for både historie og genealogi for islendere selv i våre dager.
En av de forfatterne forskerne mener har skrevet på Landnåmaboka er Kolskeggr hinn vetri (eller fróði), men det spekuleres også på om Are Torgilsson Frode har bidratt. På 1200-tallet ble den utvidet av andre forfattere.
Det er tre overleverte versjoner av Landnåmaboka:
- Sturlubok av Sturla Tordsson
- Hauksbok av Hauk Erlendsson, basert på Sturlubok og en tapt utgave ved Styrmir Kárason
- Melabok
[rediger] Litteratur
- Titlestad, Torgrim (red.), Landnåmabok: etter Hauksbók, Erling Skjalgssonselskapet, 2002. ISBN: 8291640173
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Landnámabók fra heimskringla.no
