Jomsvikingenes saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jomsvikingenes saga er en islandsk saga som forteller om festningen Jomsborg, som ble grunnlagt av Palnatoke, og det berømte krigerbrorskapet av jomsvikinger. Sagaen forteller også om jomsvikingenes nedlag mot nordmenn, i slaget ved Hjørungavåg i 986, da Sigvalde jarl deltok på en dansk invasjonsflåte for å avsette Håkon jarl.

[rediger] Omfattende myte

Jomsvikingenes saga ble skrevet på Island en gang rundt 1200 og finnes i flere utgaver, blant annet en senere utgave så sent som 1400-tallet, men historien finnes også spredt over de fleste andre norrøne sagaene som Fagrskinna, Snorre Sturlassons Heimskringla, Knytlinga saga, Færøyingesaga, Njåls saga og Den større saga om Olav Tryggvason (Óláfs saga Tryggvasonar hinn mikla). De finnes også omtalt i Adam av Bremens Gesta Hammaburgensis Ecclesiae Pontificum.

Jomsvikingenes saga har en kompleks tekstural historie med store innbyrdes ulikheter, eksempelvis mellom den versjonen som Snorre Sturlasson benyttet og den som forfatteren av Fagrskinna benyttet. Den beste enkeltstående versjonen er den som kalles for «AM 291 4to», mens andre overleverte utgaver synes å være basert på kombinasjoner de overstående reduserte utgavene. Antagelig har fortellingen eksistert i en opprinnelig skrevet saga, basert på muntlig overlevering og i mindre grad på skrevne kilder, og denne sagaen synes å ha bli delt i to ulike reduserte utgaver ganske tidlig etter at den ble skrevet. Den islandske litteraturforskeren Ólafur Halldórsson har derimot argumentert for at de to sagaene har blitt skrevet hver for seg, begge basert på muntlige tradisjoner.^[1]

[rediger] Historisk tvilsom

Jomsvikingenes saga er et tidlig og til dels ypperlig eksempel på sagalitteraturen, men er samtidig kanskje den sagaen som har gitt spesielt historikerne mest hodebry. De fleste er enige om at all sagalitteratur har en mer eller mindre historisk kjerne, og er mer eller mindre basert på fiksjon. Av alle sagaer er Jomsvikingenes saga den som forskerne mener er mest fiktiv og minst historisk korrekt.

Jomsvikingenes saga er likevel plassert mot en bakgrunn av faktiske, historiske hendelser – den danske kongens bestrebelser på å beskytte seg mot fiendtligheter fra den baltiske kysten på 900-tallet, og den historiske invasjonen av Norge mot opprørske nordmenn som ikke lot seg underkaste danske overstyre. Hovedpersonene i sagaen, Sigvald og hans bror Torkell, Búi og Vagn, finnes også omtalt i skaldekvad, som referer til det danske nederlaget ved Hjørungavåg.

Den første delen av sagaen forteller om kampene til den bortviste danske kongssønnen Svein Tjugeskjegg, født utenfor ekteskap, som makter å etterfølge sin far som konge av Danmark, noe han klarer ved langvarig kampanjer av herjinger, og som ender med det skjulte drapet av kongen av Palnatoke (Pálna-Tóki), Sveins fosterfar og den senere grunnleggeren av Jomsborg. Jomsvikingenes tilstedeværelse i slaget ved Hjørungavåg, som er klimakset i sagaen, er motivert ved Sveins bedrag eller falskhet. Han utnytter deres overmodige skryt og eder som de gir i fylla, og således er bundet av selv når de blir edruelige.

[rediger] Broderskapet Jomsborg

Jomsborg er beskrevet i sagaene for en stor vendisk by med norrøne krigere, mens Jomsvikingenes saga slår fast at bosetningen var fullstendig norrønt, og brorskapet som ble dannet av Palnatoke, fikk stedet fra den mytiske vendiske herskeren Burislav. Jomsvikingenes saga portretter jomsvikingene som en mektig krigsmakt som spiller deres eget politiske spill mellom det polske og det danske kongedømmene, noe historikerne ikke finner sannsynlig at de kunne manipulere herskere som Harald Gormsson, Svein Haraldsson og Boleslaw den tapre.

Fra den tiden som jomsvikingerne skal ha levd på kysten av Polen finnes det ingen spor etter deres navn eller eksistens. Jomsborg, som Svolder og Hjørungavåg, synes å være, som Halldór Laxness slo fast, et sted som «ikke ble skapt av Gud, men laget av islendere. Ikke engang filologene vet hvor disse stedene ligger.»^[2]

Jomsvikingene som fenomen har tiltrukket seg oppmerksomhet fra dansk og polsk ungdom, både av romantiske idealister som kunnskapsløse nynazister som føler seg tiltrukket av jomsvikingenes legendariske brorskap. Jomsvikingene ble definert som broderskap ved å avgi en personlig ed, aldersbegrensninger, plikter, ved å gjennomgå manndomsprøver og de personlige båndene mellom gruppen. Dette er sannsynligvis et senere ridderideal fra senmiddelalderen og lite overens med den norrøne uavhengighetsidealet. Jomsvikingenes broderskap er således ikke historisk korrekt for den tid hvor jomsvikingene skal ha eksistert.

[rediger] Hva som kan være sant

Det bodde nok norrøne vikinger og røvere på den baltiske kysten, men de var ikke jomsvikingene fra den omtalte sagaen. Deres nære tilknytning til de danske kongene tyder på Jomsborg mer sannsynlig kan knyttes til danske ringborger, det vil si at Jomsborg ikke var en by eller borg med sosiale funksjoner, men en militær leir.

Legenden om jomsvikingene kan da kokes ned til en gruppe av danske og vendiske krigere innenfor det danske rike. At norske og islandske omtaler overdriver jomsvikingenes betydning er et litterært virkemiddel. Jo mer fryktet fienden er jo større ære er det å overvinne dem. Til syvende og sist opptrer jomsvikingene både ynkelig og forræderisk i Jomsvikingenes saga og norske bønder har tilsynelatende små problemer med å beseire dem.

[rediger] Referanser

^ Halldórsson, Ólafur: «Jómsvíkinga saga». In Medieval Scandinavia: An Encyclopedia. Ed. Phillip Pulsiano et al., 343–44. 1993.
^ Laxness, Halldór: Yfirskygðir staðir. 1971. Men akkurat Hjørungavåg, i motsetning til Svolder og Jomsborg, er det rimelig god dekning for å påvise stedet, hvilket den norske forskeren John Megaard har gjort. Se Megaard, John: Hvor sto «Slaget i Hjörungavágr?» Jomsvikingeberetningens stedsnavn og Sæmundr fróði, Alvíssmál 9, 29–54. 1999

[rediger] Litteratur

Andersson, Theodore M. 1985. «Kings’ Sagas (Konungasögur)». In Old Norse–Icelandic Literature: A Critical Guide. Ed. Carol J. Clover and John Lindow, 197–238.
Berman, Melissa 1985. «The Political Sagas». Scandinavian Studies 57, 113–29.
Blake, Norman, ed. and trans., 1962. Jómsvíkinga saga – The Saga of the Jomsvikings. (Stock. Perg. 4to no. 7)
Hollander, Lee M., trans., 1955. The Saga of the Jomsvikings. (Stock. Perg. 4to no. 7)
Jesch, Judith 1993. History in the «Political Sagas». Medium Ævum 62, 210–20.
Laxness, Halldór 1971. Yfirskygðir staðir.
Megaard, John 1999. Hvor sto «Slaget i Hjörungavágr?» Jomsvikingeberetningens stedsnavn og Sæmundr fróði, Alvíssmál 9, 29–54.
Ólafur Halldórsson 1993. «Jómsvíkinga saga». In Medieval Scandinavia: An Encyclopedia. Ed. Phillip Pulsiano et al., 343–44.
Petersens, Carl af 1879, ed., Jómsvíkinga saga efter arnamagnæanska cod. AM 510 4to samt Jómsvíkinga drápa.