Deng Xiaoping
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Deng Xiaoping (født 22. august 1904, død 19. februar 1997) var en kinesisk politiker.
Da Deng Xiaoping var 20 år meldte han seg inn i kommunistpartiet. Han var med i den røde armé, deltok på den lange marsjen.
I 1949 ble han øverstkommanderende under kampen ved Huaihai. Etter at Folkerepublikken Kina ble opprettet, fikk Deng administrative ansvaret for den sørvestlige delen av Kina, der han var fra Xiexing.
I 1952 ble Deng utnevnt til visestatsminister. Han jobbet hardt ved Maos side for å bygge Kina. Året etter ble han utnevnt til finansminister.
I 1954 ble han generalsekretær i kommunistpartiets sentralkomité.
Etter katastrofen i Maos politikk (Det store spranget), gikk Mao av som Kinas president. En av de som tok over etter han var Deng.
Deng visste at Kina ikke kunne bli en mektig moderne stat uten utenlandsk innflytelse, og han visste at bønder og vanlige folk uten utdannelse ikke kunne bygge en nasjon på egenhånd. For å bygge en nasjon må man ha dyktige fagfolk og system i samfunnet.
Dengs viktigste oppgave var å bygge opp Kina etter alle katastrofene, og rydde i samfunnet. Han hadde en politikk som stred mot Maos:
- Mao ville bygge Kina uten innflytelse fra andre land, mens Deng åpnet Kina for omverdnen.
Deng innførte sosialistisk markedsøkonomi. I 1980 startet ett-barn kampanjen for å hindre at befolkningsveksten skulle stige.
Deng Xiaoping var en av Kinas sterke menn helt frem til han døde i 1997, da han var 92 år gammel.