Den norske unitarkirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke) er kirkesamfunnet til unitarene i Norge. Unitarisme finnes i dag verden over som mange forskjellige tros- og livssyn - alt fra kristenunitarisme til buddhistisk unitarisme og humanistisk-ateistisk unitarisme. Til tross for dette mangfoldet har all moderne unitarisme sitt opphav i den reformatoriske kristenunitarisme som vokste fram fra 1568 av. Dette er den dag i dag en retning innenfor kristendommen som bygger på en oppfatning om at Gud er strengt monoteistisk. Unitarene forkaster derfor som oftest treenighetslæren.
Innhold |
[rediger] Lære
Like viktig - om ikke viktigere - enn det strengt monoteistiske gudssynet, er det unitariske prinsippet om et absolutt dogmefritt syn, der troen oppfattes som en gave. Denne forstås som å skapes i møtet mellom Gud og den enkelte. Mennesket er ansvarlig for å tolke sin tro individuelt, uten korrigerende læresetninger. Dette fører til at kristenunitarer kan ha mange forskjellige tolkninger av kristen tro og teologi. Likevel har de forskjellige kristenunitariske trossamfunn en felles troskjerne som går tilbake til grunnleggelsen av den kristenunitariske kirke i Transilvania i 1568. Denne kjernen kalles trosprinsippene.
De viktigste prinsippene i dag:
- Gud er én
- Jesus var helt og fullt et menneske, Guds sønn, men hadde hverken preeksistens eller sto opp fra de døde
- Den Hellige Ånd er å betrakte som Guds gode virksomhet på jorden
- Bibelen er å betrakte som religiøs litteratur der Jesu lære om Gud er det viktigste
- Siden Gud er allkjærlighet kan ingen gå tapt, men alle frelses (dette er det såkalte apopkatastasis-prinsippet).
Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke) viderefører den kristne tradisjon som i dag lever i de ungarske og rumenske unitarkirker, men legger også vekt på å praktisere en felles mosaisk arv. På den måten skiller kirkesamfunnet seg også fra andre kristenunitarkirker. Den norske unitarkirke ligger nær opp til den unitariske Szekler-sabbatarianismen og representerer trolig i dag det nærmeste man i en kirkelig sammenheng kommer såkalt judaisert kristendom. Dette kommer særlig til syne ved at man overholder sabbaten fra fredag kveld til lørdag kveld, og feirer denne etter jødisk rituale. Mennene bærer jødisk kalott (kippa). I tillegg til de tradisjonelle kristne høytider feires jom kippur, rosj hasjana, sukkot (løvhyttefesten), hanukka, purim, pesah (jødisk påske) og sjabuot (jødisk pinse). Nærheten til jødedommen skyldes en innstilling om at kristendommen må forståes gjennom et jødisk perspektiv. Dette begrunnes historisk ut fra det faktum at kristendommen var å regne som en av flere jødedommer som fantes før romerne ødela Jerusalem i år 70 e. Kr.
[rediger] Historie
- Begynnelsen
I 1568 ble den kristne transilvanske unitarkirke stiftet av biskop Frans David (1510/20-1579), ungarsk: Dávid Ferenc, i det som nå er Romania. Hans etterfølgere ble først omtalt som davidister, men ble i begynnelsen av 1600-tallet kalt unitarer fordi de forkastet treenighetslæren og all tilbedelse av Kristus, og heller mente at Jesus først og fremst var et menneske som Gud brukte som en særskilt religiøs lærer eller profet. Av denne grunn ser også unitarene på Jesus som Guds sønn, men altså ikke guddommelig. Senere spredte unitarismen seg til flere land i Europa og fikk etter hvert større sentra i Storbritannia og USA. Mange nordmenn som emigrerte til USA, kom i kontakt med unitarismen der og etablerte en rekke kristenunitariske menigheter, særlig i Minnesota. I dag finnes det unitarkirker i alle de nordiske land.
- Unitarismen kommer til Norge
I 1894 etablerte unitarpresten Hans Tambs Lyche (1859-1898) Norges første unitariske tidsskrift «Frie ord» og året etter grunnla den norske unitarpresten og forfatteren Kristofer Janson (1841-1917) den første unitarkirken i Norge. Fram til 1900 het denne kirken Broderskabets Kirke, men ble senere bare omtalt som Unitarisk Samfund. Fordi dette kirkesamfunnet ikke aksepterte Jesu guddom, ble det av Stortinget i 1897 nektet godkjennelse som en kristen kirke. Isteden ble det godkjent som landets andre ikke-kristne dissentersamfunn. Det første ikke-kristne dissentersamfunn var det mosaiske trossamfunn. Unitarisk Samfund var i virksomhet frem til 1937, da unitarpastor Herman Haugerud (1864-1937) døde og det avviklet sin menighet. Blant de mest kjente norske unitarer utenfor Unitarisk Samfund finner vi navn som Nina og Edvard Grieg. De ble kjent med unitarismen i Birmingham i England i 1888. Nina Grieg skulle senere etter sin manns død, være med på å finansiere kirkebygget til de danske unitarene.
- Norsk unitarisme i dag
Hundre år etter at den første unitarkirken ble grunnlagt (1995), gjenoppsto deler av kirkesamfunnet som små unitargrupper i Oslo-området, og 1. januar 2004 etablerte disse i nær kontakt med dagens transilvansk unitarisme i Ungarn og Romania, trossamfunnet Unitarforbundet(Den norske unitarkirke). I slutten av april 2005 ble kirken registrert hos fylkesmannen i Østfold og av Det kongelige kultur- og kirkedepartement innvilget enerett til navnet Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke), som i dag er kirkens offisielle navn. Den siste tiden har det utviklet seg praksis for bare å benytte navnet Den norske unitarkirke. 12. april 2006 ble den første nordmann unitardøpt i en ungarsk kristenunitarisk kirke, og den 31. mai 2006 fikk kirken godkjent sitt bryllupsrituale og innvilget vigselsmyndighet.
[rediger] Sentrale unitarer med tilknytning til Norge
- Nina og Edvard Grieg, ble unitarer i Birmingham i England. Ikke aktive i det norske unitarmiljøet. Nina var derimot aktiv i det danske unitarmiljøet etter sin manns død.
- Kristofer Janson (1841-1917), unitarprest i Minnesota (USA), Århus (Danmark) og Oslo.
- Amadeus Norman, etterfulgte Janson som unitarprest i Minnesota fra 1893-1931.
- Johannes Jonnson Bruti (1857-1907), unitarprest i USA.
- Samuel Garborg, unitarprest i bl.a. Minnesota (USA). Bror av Arne Garborg
- Hans Tambs Lyche (1859-1898), unitarprest bare i USA, unitarredaktør i Oslo.
- Mary Godden Tambs Lyche unitarprest bare i USA, gift med Hans Tambs Lyche. Engelsklærer ved Universitet i Oslo.
- Harold Tambs Lyche, sønn av Hans og Mary Tambs Lyche, sekretær i Unitarisk Samfund og i Unitarisk ungdomsforening 1905 til 1909 og muligens i tiden etter.
- Otto Harsem, formann i Unitarisk Samfund i tiden omkring 1900. Uvisst hvor lenge.
- Ole O. Vold, formann i Unitarisk Samfund i tiden omkring 1917. Uvisst hvor lenge.
- H. S. Rikstad, unitarprest i USA.
- Herman Haugerud (1864-1937), unitarprest i Minnesota og Oslo.
- Szilard Sandor, unitarprest i Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke) 2004-2005.
- Hans Fredriksen (1943-2006), formann i Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke) 2005-2006.
- Knut Heidelberg (1959-), pastor/rabbiner i Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke), medlem av kirkens styre siden opprettelsen. Ordinasjon ved biskop Csaba Razmany i Den ungarske unitarkirke i Budapest.
[rediger] Norske ikke-unitarer som indirekte har hatt betydning for unitarismen i Norge
- Axel Sabro, forlegger for unitartidsskriftet Frie Ord. Brøt senere med unitarismen, og tidsskriftet kom til å representere andre religiøse bevegelser.
- Bjørnstjerne Bjørnson, oppfordret og inspirerte Kristofer Janson til å bli unitarprest. Han skulle senere råde Janson til å spre unitarismen i Sverige. Dette ble aldri noe av. Bjørnson hadde ingen tilknytning til unitarismen ut over vennskap med Janson og sympati for fritenkerbevegelsen.
- Arne Garborg, hans bok Jesus Messias ble av unitarmenigheten i Oslo anbefalt som innføringsbok om Jesus. Han hadde ingen tilknytning til unitarismen ut over sympati for fritenkerbevegelsen, og det at hans bror, Samuel Garborg, var unitarprest i USA.
[rediger] Unitarkirker i Norge
- Broderskabets Kirke (Unitarisk Samfund), 1895-1937, grunnlagt av Kristofer Janson under navnet Broderskabets Kirke. Etter en konflikt med kirkens forstanderskap i 1898 sluttet Janson som unitarprest. Omkring 1900 endret kirken navn til Unitarisk Samfund. Etter Jansons fratreden var kirken uten fast ansatt prest, helt til Herman Haugerud ble kallet tilbake fra Amerika for å ta over prestevervet i 1904. Omkring 1909 samlet menigheten inn penger til eget kirkebygg, men selv om den mottok økonomisk støtte fra unitarkirker i USA, England og Ungarn ble bygningen aldri reist. Kirkesamfunnet opphørte å eksistere med Hugeruds død.
- Kristofer Jansons unitarmøter i Arbeidersamfunnet i Oslo, særlig i peroden 1904-1905 var det åpen konkurranse mellom to unitargrupper i Oslo. Den ene representert av pastor Haugerud og Unitarisk Samfund og den andre av Kristofer Janson og den gruppe tilhørere som samlet seg om ham. Gruppene annonserte sine møter til samme tid: søndager kl. 11, men i forskjellige lokaler. Det er usikkert i hvilken grad Jansons møtevirksomhet skal sees som utslag som egen kirkedannelse, men konkurranseforholdet mellom de to unitargruppene gjør at den i praksis kan betrakts slik. Jansons unitariske møtevirksomhet opphørte i Oslo april 1905 og ble aldri mer tatt opp igjen i her i landet. Derimot fortsatte han å holde unitarmøter i den menighet han opprettet i Danmark.
- Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke), organisert som unitargruppe i 1995, og i 2005 registrert trossamfunn med vigselsmyndighet. Assosiert med International Counsil of Unitarians and Universalists (ICUU) og knyttet til unitarkirker i Romania og Ungarn. Kirkesamfunnet er siden 2001 utnevnt som offisielt norsk kontaktorgan til Petrosani unitarkirke i Romania.
[rediger] Statistikk
Totalt antall unitarer i Norge pr. år:
- 1895: 30
- 1900: 106
- 1930: 69
- 1950: 17
- 2006: 57
Antall deltakere på unitariske gudstjenester i Norge pr. år:
- 1895: fra 300 til 600 ifølge Kristofer Janson. Antallet inkluderer trolig også Jansons foredrag.
- 1909: gj.snt. på 200 deltakere ifølge Herman Haugerud. Tallet er oppgitt på en appell til engelske unitarer for økonomisk støtte til kirkebygg i Oslo.
- 2006: Sabbatssamlinger holdes i private hjem, større høytidsgudstjenester holdes i unitarkirker i Budapest. Ingen statistikk tilgjengelig.
Unitarisk dåp:
- 1895-1937: 39 barn, 24 gutter og 15 jenter.
- 2006: 1 dåp av norsk unitar i Budapest. (Første kjente dåp av nordmann i Den ungarske unitarkirke.)
Unitarisk konfirmasjon:
- 1898-1913: 30 konfirmanter, 15 gutter og 15 jenter.
Unitarisk ekteskap:
- 1896-1927: 17
Unitarisk begravelse:
- 1895-1935: 35
- 2003: 1
Unitarprester:
- 1895-2006: 4
[rediger] Litteratur om norsk unitarisme
Nyere faglitteratur:
- Berg, Knut A.: De troende fritenkere - unitarene. 1984, artikkel i Humanist, Human-Etisk Forbund.
- Berg, Knut A.: Edvard Griegs livssyn: Unitar og prestehater. 1993, artikkel i Humanist, Human-Etisk Forbund.
- Draxten, Nina: Kristofer Janson in America. 1976, The Norwegian-American Historical Association.
- Heidelberg, Knut: Frisinnet kristendom. Unitarismens historie i Norge 1893-1937. 2006, masteravhandling, Det teologiske Menighetsfakultet.
- Heidelberg, Knut: Frisinnet tro som feilet. 2006, kronikk, Vårt Land.
- Heidelberg, Knut: An outline of the history of the Unitarian movement in Norway 1893-1937. 2006, historisk tidslinje på ICUUs hjemmeside.
Annen nyere faglitteratur også relatert til norsk unitarisme:
- Breistein, Ingunn Folkestad: ”Har staten bedre borgere? Dissenternes kamp for religiøs frihet 1891-1969., 2003, doktoravhandling, Det teologiske Menighetsfakultet.
- Hãgglund, Bengt: Socinianismen och den lutherska ortodoxin. 1995, artikkel i Norsk Teologisk Tidsskrift.
- Molland, Einar: Norges kirkehistorie i det 19. århundre. Bd. 1 og 2. 1979, Gyldendal Norsk Forlag.
- Valen-Sendstad, Fartein: Kampen om korset : en analyse av sociniansk teologi og luthersk-ortodoksi : med særlig henblikk på forståelsen av Jesu lidelse og død. 1993, doktoravhandling, Det teologiske Menighetsfakultet.
Romaner
- Solheim, Anne Lofthus og Rolf Erik: Visdomsperspektivet. En guddommelig saga om Kristofer Janson og åndshøvdingene på hans tid. 2004, Kolofon Forlag.
Unitariske tidsskrift
- Frie Ord, 1894-1896, etablert av Hans Tambs Lyche, opphørte som unitartidsskrift etter Tambs Lyches brudd med forleggeren Sabro i 1896, men tidsskriftet fortsatte under Sabros ledelse som allment religiøst-ideologisk blad fram til 1898.
- Unitaren, 1906-1907, opphørt, etablert av Herman Haugerud som kontaktorgan for unitarmenigheten i Oslo.
Internett-sider
- The Unitarian Blogg som offentliggjør nye oppdagelser om norsk unitarisme for engelskspråklige
- The Quick Guide to the History of Nordic Unitarianism
[rediger] Eksterne lenker / referanser
Lenker til norsk unitarisme:
- Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke)
- Unitarkirkens diskusjonsgruppe
- Avisomtale av den første masteravhandling om norsk unitarisme
- Heidelberg: An outline of the history of the Unitarian movement in Norway 1893-1937 (onlineartikkel)
- Berg: De troende fritenkere - unitarene (onlineartikkel)
- The Quick Guide to the History of Nordic Unitarianism
- The Unitarian - notes from the history of Unitarianism in Norway
Andre lenker til unitarisme i Norden:
Lenker til internasjonal unitarisme:
- Szekler-sabbatarianisme (jødisk inspirert unitarisme)
- Transylvanian Unitarian Church
- Hungarian Unitarian Church
- Stor unitarisk samling med linker
- International Council of Unitarians and Universalists (ICUU)
- European Unitarian Universalists (EUU)
- Unitarian Universalist Association (USA)
- American Unitarian Conference
- General Assembly of Unitarian & Free Christian Churches (Storbritannia)
- Unitarian Christian Groups and Publications
