Århus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Århus er Danmarks nest største by med 222 000 innbyggere (293 000 i kommunen) (2004). Århus ligger på Jylland og er administrasjonssenter for Århus amt og Århus kommune.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Navnet
Byen ble i middelalderen, i Valdemar IIs jordebok, kalt Arus, i islandske kilder Aros (etter oldnordisk ar-os = "åens munding"), senere forekommer det i sammentrukket form Aars. Først i 1406 finner man formen Aarhus, som i løpet av 1700-tallet blir den alminnelige. Byen blir første gang nevnt i 948, hvor Adam av Bremen nevner at «Reginbrand, biskop av kirken i Århus (Harusam)», deltar i et kirkemøte i byen Ingelham i Tyskland.
Århus fikk kjøpstadsrettigheter i 1441.
[rediger] Vikingebyen
De eldste funn av hus er de såkalte grubehusene, som var halvt nedgravd. De ble brukt både som boliger og som verksteder. I husene og de tillhørende lag, har man funnet kammer, smykker og lignende, som tyder på at bebyggelsen er fra omkring år 900.
Man antar at det tidlig har ligget en liten trekirke rett utenfor bebyggelsen, omkring der hvor klosterkirken i dag ligger.
Funn av hele seks runesteiner i og omkring Århus tyder på at den i omkring år 1000 har hatt stor betydning, da kun stormenn reiste runesteiner.
Omkring 1040 foregikk det møter i Århus, først av Hardeknud og senere av Magnus den Gode.
Funn tyder på at det foregikk en del håndverk, blant annet kammer og treskjæringsarbeider, men også utenlandske varer forteller om handel: Vektlodd og kværnsteiner fra Rhinområdet, klebersteinsvarer fra Nordskandinavia og keramikk fra Østersjøområdet.
[rediger] Vollen
Århus var i vikingetiden omgitt av en halvsirkelformet forsvarsvoll, som i hovedsak fulgte gatene med navn som stammer derfra: Graven, Volden, Borgporten, helt til havet og langs med elven. Langs med yttersiden var det vært senkninger i terrenget, slik at det har vært våte vollgraver rundt. Hvor og når vollen er anlagt vet man ikke nøyaktig, men det har nok foregått noen år etter de første bosettelser, men fortsatt tidlig på 900-tallet. Den er senere i flere omganger blitt forsterket og bygget høyere, formodentlig over fire meter.
Omkring år 1300 skjedde det en stor utbygning av byen: Det eldste rådhuset, foran domkirken, en stor bispegården ved Rosengade nord for kirken og et kapitelhus til kirkens administrasjon på Bispetorv, samt flere kannikeboliger ble bygget. Videre ble det anlagt en bro over elven ved Immervad, og et Helligåndshospital ved Lilletorv. Åhavnen får også på 1300-tallet økt betydning og de eldste rester av bolverk på den sørlige siden av elven er datert til slutten av århundret.
I 1477 gav kong Christian 1. lov til å anlegge et vollanlegg, byen hadde mistet sin militære betydning, det måtte bebygges, og nye gater, Volden og Graven, oppstod. På Brobjerg ble et karmeliter-kloster med kirke bygget, og på hjørnet av Vestergade og Grønnegade ble Sct. Karensgården bygget for å huse pestrammede innbyggere fra byen. Også Domkirken ble modernisert i gotisk stil, og fikk tilføyd det høye tårnet, hvor spiret dengang hadde en annen utforming.
[rediger] 16-1700-tallet
I 1600-tallets kriger led byen mye; og de keiserlige troppers angrep i perioden 1627-29 huskes ennå Wallensteins skanse sør for byen. I 1644 brannskattet svenskene Århus, og i perioden 1657-59 ble byen gjentatte ganger beleiret av dem. Men tross disse og andre ulykker som pest og store bybranner var Århus dog gjennom 1600- og 1700-tallet en ganske betydelig handelsby. Foruten i Danmark og Norge drev byen stor handel med Lübeck, Amsterdam, England, Frankrike og Spania, og midt på 1600-tallet var handelsflåten på ca. 100 skip, og kornutførslen til Norge og utlandet var årlig på ca. 20 000 tønner, på begynnelsen av 1700-tallet var utførslen steget til ca. 36 000 tønner. Men så begynte nedgangstiden i hele Danmark. I 1735 ble det ennå bare drevet en liten handel med Lübeck og Norge; handelsflåten var kun halvparten så stor som den hadde vært, og havnen begynte å bli tilsandet, og i 1768 var det bare 31 skip igjen. I 1769 var det ca. 3500 innbyggere i Århus.
[rediger] 1800-tallet
På 1800-tallet kom fremgangen, da hadde byen frigjort seg fra hovedstadens, og den slesvigske (Hamburgs), dominans. Mens byen i 1800 var Jyllands tredje største by, hadde byen i 1840 tatt igjen Randers og i 1850 også Ålborg. Deretter har den materielle fremgang vært stadig voksende blant annet ved utvidelsen av byens havn, og det voksende jernbanenettet, og også kulturelt hadde byen hevet sitt ry som «Jyllands hovedstad», med dens mange institusjoner som Statsbiblioteket, mange høyere læresteder, de utmerkede sykehusene, teatret osv.. I begge de slesvigske krigene var byen omringet av fienden; 31. mai 1849 stod det utenfor byen, for danskene, en heldig trefning mellem preussiske husarer og danske dragoner.
[rediger] Henvisninger
[rediger] Attraksjoner
Århus Domkirke, Århus Rådhus, Aarhus Universitet, Statsbiblioteket, Den Gamle By, Botanisk Have, Tivoli Friheden, ARoS Aarhus Kunstmuseum, Århus kunstbygning, Marselisborg Slot.
[rediger] Forsteder
- Brabrand
- Hasle
- Holme
- Højbjerg
- Risskov
- Vejlby
- Viby
- Åby
