Daniels bok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

• Bør ikke forveksles med en roman av E. L. Doctorow, Daniels bok

Daniels bok (hebraisk Sefer Daniel) har sitt navn etter skriftets protagonist: en profet ved navn Daniel som i følge boken skal ha hatt sitt virke i Babylonia i tiden ca. 605 f.v.t. til kort etter 539 f.v.t. (eksiltiden).

I den eldste tradisjon blir Daniels bok regnet som profetisk; i den jødiske Tanach blir Daniels bok imidlertid regnet blant «skriftene», ikke profetene. I kristen tradisjon følges Septuaginta hvor Daniels bok normalt er plassert mellom Esekiel og Hosea.

Daniels bok foreligger i to versjoner: Protokanonisk, dvs. Dan 1-12 (som i Biblia Hebraica) og Dan 1-14 (som i Septuaginta, med de deuterokanoniske tilleggene Dan 3,24-9 og kapitlene 13 og 14). Se også Tillegg til Daniels bok.

En rekke pseudepigrafer omtaler eller er tilskrevet profeten Daniel. Tradisjonen med å forfatte Daniel-tekster har fortsatt helt frem til middelalderen.

[rediger] Innhold

Daniels bok er både en samling historisk-narrative "legender" (Dan 1-6, 13-14) og en samling profetisk-apokalyptiske visjoner (Dan 7-12). PÅ grunn av sin rikholdige symbolikk åpner Daniels Bok for en rekke tolkninger.

[rediger] Historisk bakgrunn

Det er ukjent når Daniels bok ble forfattet.

Tradisjonelt er boken blitt tilskrevet en jødisk profet som hadde sitt virke i Babylon i tiden 605-539 f.v.t. Idag antar imidlertid de fleste forskere at boken har fått sin endelige utforming i det 2. århundre f.v.t. Ut fra denne tolkningen reflekterer Daniels bok den omfattende krise det jødiske folk opplevde under syrerkongen Antiokus IV. Én utbredt teori er at Dan 2-6 opprinnelig eksisterte som fromme Daniel-legender og at disse senere ble koblet sammen med de langt yngre apokalyptiske visjonenen i Dan 7-12.

Forsøk fra forskerne på å datere boken på grunnlag av språkene hebraisk, arameisk og gresk har ikke gitt resultat.

Fra mer konservativt og tradisjonelt hold blir Daniels bok fremdeles forsvart som autentisk (dvs. fra 6. århundre f.v.t.). Det pekes blant annet på at deler av boken er skrevet i første person og at det a priori ikke er noe tilsier at boken ikke skulle kunne være autentisk.

Historisk-kritiske forskere hevder boken inneholder dels anakronistiske, dels feilaktige opplysninger og at den er en samling vaticina ex eventu, det vil si 'profetier' nedtegnet etter hendelsene (pseudoprofetier).

[rediger] Struktur

Daniels Bok kan sies å inneholde to deler: en historisk og en apokalyptisk del:

1. Historisk del: Dan 1-6 (med Dan 13-14 i Septuaginta);
2. Apokalyptisk del: Dan 7-12

Boken er forfattet på to språk: hebraisk (Dan 1-2,4a samt Dan 8-12) og arameisk (Dan 2,4b-7). I tillegg kommer «tilleggene» i Septuaginta som bare foreligger på gresk, men som trolig kan tilbakeføres til en hebraisk og/eller arameisk original. Årsaken til denne flerspråkligheten er uklar.

Dan 1-6 (og 13-14) er skrevet i tredje person; i Dan 7-12 er det Daniel selv som fører ordet.

Den apokalyptiske delen er spesielt kjent for profetiene om fire verdensriker (Dan 2, 7-8 og 11), "menneskesønnens" komme samt profetien om de 70 årsukene eller 490 år (Dan 9,24ff.).

Rent historisk omhandler Daniels bok historiske hendelser i eksiltiden, dvs. fra og med ca. 605 f.v.t og frem til Babylonias fall i 539 f.v.t. De apokalyptiske visjonene peker frem mot en «endetid» etter fire store verdensriker. Etter vanlig oppfatning må det siste verdensriket relateres til syrerkongen Antiokus IV. Et mindretall av (svært konservative) forskere identifiserer det fjerde rike med Romerriket.

I kristen tradisjon har profetien om de 70 årsukene (Dan 9,24ff.) ofte blitt relatert til Jesu komme. Det er imidlertid uklart om denne profetien har flere enn en anvendelse og om en anvendelse av den på Jesus kan sies å være primær. Ingen av forfatterene av Det nye testamente gjør bruk av denne profetien.

[rediger] Ekstern lenke

• www.newadvent.org