Commodore 64
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Commodore 64 (C64, CBM 64) er en 8 biters datamaskin fra det amerikanske firmaet Commodore. Den ble lansert i 1982, og var en av de første personlige datamaskiner som var billig nok til at de ble allemannseie. Da Commodore Computers Norge halverte prisen på C64 høsten 1983 tok salget av for alvor i Norge. Commodore står også i en nostalgisk særstilling for hobby-programmerere og spillentusiaster verden over, og var for mange inngangsporten til «dataverdenen».
Innhold |
[rediger] Fakta om maskinen
- Introdusert: januar 1982
- Lansert: september 1982
- Antall: Mer enn 17 millioner
- Pris: cirka 6000 NOK 1982, 3000 NOK 1987
- prosessor: MOS 6510, 1MHz
- Lyd: SID 6581/8580, 3 kanaler
- RAM: 64K (65 536 bytes).
- Grafikk: 25 X 40 (tekst), 320 X 200, 16 farger (grafikk)
- Tilkoplinger: TV, RGB og kompositt video, 2 styrepinner, port for programvare, seriell utstyrsport
- Tilleggsutstyr: kassettopptaker, skriver, modem, diskettstasjon, monitor
- Operativsystem: Commodore BASIC V2 (Man kunne også kjøpe GEOS, et grafisk brukergrensesnitt)
[rediger] Historie
MOS Technology, Inc. var et selskap som var kjøpt opp av Commodore Business Machiness for å lage elektroniske datakomponenter til moderselskapet. I 1981 hadde MOS Technology startet et prosjekt for å lage lyd- og grafikkbrikker for en nestegenerasjons spillkonsoll, etter at Atari på slutten av 1970-årene hadde hatt stor suksess med spillkonsollen Atari 2600. Jack Tramiel, daværende sjef for Commodore, var overbevist om at man heller burde burde satse på en ny maskin som kunne erstatte forgjengeren Commodore VIC-20. Tramiel ville ha en maskin med 64 kilobyte RAM, noe som var dobbelt så mye som det vanlige på den tiden. Det ville bli dyrt med så mye minne, men Tramiel forstod at prisen ville falle før maskinen kom i salg.
Prototypen av Commodore 64 maskinen ble lansert på Consumer Electronics Show-messa i Januar 1982. Prisen var satt til 595 amerikanske dollar, og i august samme år ble maskinen lagt ut for salg. Da C-64 maskinen kom til Norge kostet den omtrent 6000 kroner. I begynnelsen av 1983, gjorde Commodore Business Machines sin første prisjustering til omtrent 4000 kroner. Så lenge C-64 maskinen var tilgjengelig i butikkhyllene, ble prisen justert ned hele 4 ganger. Dette skyldtes nok ikke dårlig prisfastsetting frå Commodore, men heller det faktum at maskinen overlevde et helt tiår i salg, da produksjonen stanset opp i 1992, like før Commodore Business Machines gikk konkurs.
[rediger] Hobbyprogrammering
Hjemmedatamaskiner som Commodore 64 skilte seg ut fra spillkonsoller ved tastaturet som disse maskinene var utstyrt med. Dermed kunne en benytte disse maskinene også til andre ting enn bare spilling. Commodore 64 var utstyrt med programmeringspråket Commodore BASIC V2, som startet opp når maskinen ble slått på eller restartet. Med BASIC kunne en lage egne programmer som en kunne lagre på kassett/diskett til senere. Ulempen med programmer skrevet i BASIC var at det jobbet ganske tregt samanlignet med programmer skrevet i ren maskinkode. BASIC kunne heller ikke bruke grafikk og lydegenskapene til Commodore 64 effektivt, selv med bruk av PEEK og POKE kommandoer, dermed foretrakk de fleste etterhvert å lære seg å programmere i Assembler.
Det fantes mange utviklingsprogrammer for C64, både fra Commodore selv og fra tredjepartsfirmaer. Det fantes kompilatorer for språk som BASIC, C, Pascal, og som nevnt assembler.
For brukere som ikke hadde noen kunnskaper om programmering kunne en likevel benytte såkalte "Construction Kit" for å lage spill. Det mest populære var var Shoot'Em-Up Construction Kit, eller bare SEUCK. Andre programmer som ga lignende muligheter var f.eks. Gary Kitchen's Gamemaker og Arcade Game Construction Kit.
[rediger] Piratkopiering av spill
Siden Commodore 64 maskinen benyttet seg av kassetter (senere ble også 5,25" disketter mye brukt), var det enkelt for hobbyprogrammerere å piratkopiere spill og spre dem til venner og kjente, via vanlige opptakskassetter. En la ofte inn signaturen sin som en kort programmsnutt, en såkalt intro, før selve spillet begynte. Etterhvert dannet en organiserte grupper, der noen av medlemmene i gruppen konsentrerte seg om piratkopiering av spill (såkalt cracking), mens andre fungerte som kontakter som spredte (såkalt swapping) spillene videre. Det gikk etterhvert sport i å bryte diverse kopieringsperrer som spillprodusentene etterhvert la inn for å hindre uatorisert bruk. Å være den første som brøt en ny type kopieringsperre ga respekt innen crackingmiljøet. Denne konkurransen førte selvsagt også til sterk rivalisering mellom noen av gruppene. I introen før spillet skrev crackeren som regel om hvem gruppen synes om og hvem de ikke hadde noe til overs for.
Norske grupper som gjorde seg bemerket innen crackingmiljøet var Razor 1911, Shadows, Thunderbolt Cracking Crew, Jazzcat, Stars, Newlook og Abnormal. Noen medlemmer i gruppen Abnormal dannet i 1989 gruppen Illusion sammen med medlemmer fra Future. Illusion ble lagt ned i 1990 når mange av medlemmene startet gruppen ENIGMA sammen med noen tyskere. Illusion gjennopstod i 1992, men ble lagt ned for godt i 1993.
[rediger] Demoprogrammering
Ut fra det ulovlige crackingmiljøet, oppstod det et annet miljø som drev med mer lovlige saker. I 1984 begynte enkelte crackere å lage større programmer enn det introene var. Disse var ikke koblet sammen med spill slik som en intro var, men meningen var istaden å demonstrere for omverdenen hvilke kunnskaper en hadde som programmerer. Ettersom slik demoprogrammering ble mer og mer populært ble dette et eget undergrunnsmiljø, med mange bånd til crackingmiljøet, selv om det etterhvert ble dannet grupper som bare laget slike demoer. Eksempler på norske grupper som kun konsentrerte seg om å lage demoer er Shape, også kjent som Shape Design (SHD), Panoramic Designs, Hoaxers, Creators, Megastyle, The Shadows, Rawhead og The Troopers. Det er bare Shape og Creators som fremdeles blir regnet for å være aktive i dette miljøet i dag.
[rediger] Commodore 64 i moderne tid
Selv om en skulle tro det motsatte om en maskin som er over 25 år gammel, er miljøet rundt C-64 fremdeles aktivt, om kanskje ikke i samme grad som før. Både hobbyprogrammerere og vanlige brukere samles rundt ulike websider på internett for å dyrke miljøet videre, akkurat som før.
Det blir faktisk fremdeles gitt ut programvare, for det meste fra private aktører som gir ut spill som public domain. Men det blir også laget noen få kommersielle spill, blant annet fra det tyske firmaet Protovision. CBM (som nå har trekt seg ut av markedet) har også laget C-64 tilpasset hardware som for eksempel Super CPU, en 20 mhz prosessor som erstatter den originale 0.9mhz prosessoren.
Da Commodore produserte C-64, regnet en selvsagt ikke med at levetiden skulle holde over 20 år. De fleste maskinene har vist å likevel gjøre det. Commodore 64 har blitt et samlerobjekt for nostalgikere som vil gjennoppleve det som en engang hadde. En kan og benytte en emulator på pc-en for å kjøre programvare og spill som ellers ville ha gått tapt.
[rediger] Kilder
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Emulatorer
- VICE – Emulerer C64 og de fleste andre mikromaskinene frå Commodore, på en rekke plattformer (UNIX, BeOS, Windows, mm.)
- Power 64 – C64 emulator for Mac OS X og OS 9 .
[rediger] Arkiv
- www.c64.ch – Stort arkiv over C64 demoer
- GameBase 64 – C64 programmvare arkiv
- Lemon 64 – Populær side med mye generell informasjon, spillanmeldelser og et godt besøkt forum
- C64.sk – C64 relaterte nyheter om demo miljøet.
- C64HQ – Side med intervju med kjente personer og spillutviklere, med mer
- Project 64 – Brukermanuler
[rediger] Musikk
- SIDPLAY – En freeware musikkspiller som emulerer SID brikken som C64 benyttet.
- HVSC - High Voltage SID Collection – Stort arkiv over musikk som kan benyttes med SIDPLAY.
- Press Play on Tape – Dansk 'C64 revival' band
- Mr. Pacman – Amerikansk band som benytter SX-64 som synthesizer.
- SLAY Radio – Internettradio med DJ'er som kun spiller musikk fra C64 spill og demoer.
- remix.kwed.org – Remixa versjonar av C64 musikk.
- Sidstation by Elektron – Sidstation er en svenskprodusert synthesizer som benytter C64 Sid-brikken.
- Tree Wave – Amerikansk band som lager original musikk med Commodore 64 maskiner samt annet 8-bits utstyr, ofte for live opptredner.
- C64Music!
[rediger] Diverse
- PROTOVISION - Creating the Future – Tyske entuisiaster som produserer spill og hardware for Commodore 64
- Contiki – Contiki, Et open-kildekode multitasking operativsystem for the skrevet av svensken Adam Dunkels
