Carl Friedrich Gauss
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Friedrich Gauss (født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker. Gauss er, sammen med Isaac Newton og Arkimedes, regnet som en av de største matematikerene i historien. Han er også betegnet som matematikkens fyrste (princeps mathematicorum).
Allerede som treåring var han istand til å oppdage feil i farens regnskap. Åtte år gammel kunne han gi læreren svaret på summen av tallene 1,2,3......,100 direkte. Gauss' svar var 5050.
I 1796 oppdaget Gauss hvordan en regulær syttenkant kan konstrueres med passer og linjal. I 1801 publiserte han boken Disquisitiones arithmeticae, der han gav en systematisk fremstilling av tallteori og samtidig innnførte mange nye ideer og begreper. Boken er fortsatt aktuell idag.
Gauss ble professor i astronomi i 1807 og var direktør for observatoriet i Göttingen. Han arbeidet også mye med fysikk, mekanikk og geofysikk.
Gjennom hele sitt liv levet Gauss isolert fra andre matematikere, noe som gav ham mange fiender. Det ble fortalt historier om unge matematikere som kom til Gauss med nye resultater, bare for å oppleve at Gauss åpnet skuffen og viste at dette var løsninger han hadde funnet for lenge siden.
Gauss var også oppfinner. Sammen med fysikeren Wilhelm Weber (1804-1891) bygget han den første elektriske telegrafen i 1833.
[rediger] Eksterne lenker
Denne biografien er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Denne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Denne astronomirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Denne matematikkrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
