Bydel Grünerløkka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En Oslo-trikk snegler seg gjennom folkemengden under Markedsdag på Grünerløkka 17. september 2005. Foto: Tore Sætre

Grünerløkka Studenthus. Foto: Philip Andreas Gabrielsen

Grünerløkka er et strøk og en administrativ bydel på Oslos østkant. Den administrative bydelen Grünerløkka består av stedene Grünerløkka, Foss, Sofienberg, Rodeløkka, Dælenenga, Carl Berner, deler av Tøyen, Hasle, Keyserløkka, Sinsen, Rosenhoff og Løren. Bydelen har 37 774 innbyggere og et areal på 4,8 km².

[rediger] Det egentlige Grünerløkka

Strøket Grünerløkka ligger i Oslo øst, inntil Akerselva. Grünerløkka fikk sitt navn etter myntmester Friedrich Grüner som kjøpte Nedre Foss Mølle i 1672 av kong Christian V. Ved byutvidelsen i 1858 ble Grünerløkka lagt inn under Christiania og det ble innført murtvang ved oppføring av hus. Umiddelbart før byutvidelsen ble det reist en forstad av rimelige trehus her. Denne bydelen ble kalt «Ny York»; antagelig på grunn av den amerikanskinspirerte farten i utbyggingen. Noen mener imidlertid at navnet skyldes at gatenettet på Grünerløkka er rettvinklet og relativt bredt, som på Manhattan.

Grosserer Thorvald Meyer (1818-1909) kjøpte deler av området i 1861 og bekostet utbyggingen av Thorvald Meyers gate og gav bort tomter til anlegg av parker, kirke og skoler.

I 1886 hadde Grünerløkka (Paulus sogn) 13 600 innbyggere. I 1900 var innbyggertallet steget til 22 000. På samme tid var det bare fem gater i Oslo, som hadde en befolkning på over 3000 beboere. Av disse lå tre på Grünerløkka: Markveien, Thorvald Meyers gate og Toftes gate.

I 1864 ble det anslått at en kvadratmeter tomt på Grünerløkka kostet ca 30 skilling, men det var ikke noe salg i området på denne tiden. Utparselleringen skjedde først året etter. Selv om Thorvald Meyer tilbød rimelige tomter, kjøpte nesten ingen tomter før etter 1868.

Olaf Ryes plass har navn etter general Rye. Den var en åpen løkke til langt ut i 1880-årene. Løkka ble kjøpt av kommunen fra familien Grüner for 10 000 kroner i 1883. Etterhvert ble det anlagt en smal gatestump på skrå fra Markveien til Thorvald Meyers gate med holdeplass for hest og vogn på midten av plassen. Omkring 1890 fikk plassen spaserganger, fontener og monument over Eilert Sundt. Vognmennene ble henvist til hjørnet av plassen ved krysset Markveien - Sofienberggata. Gaten på skrå gjennom Olaf Ryes plass var kjørevei helt fram til siste halvdel av 1930-årene.

[rediger] Invandrere og kunstnere

Arbeiderbydelen Grünerløkka ble også innvandrernes bydel. Blant annet slo mange av jødene som innvandret på slutten av 1800-tallet seg ned her. De fleste innvandrerne kom likevel fra de nordiske landene. I nyere tid er det først og fremst pakistanere og tyrkere som har satt sitt preg på bydelen, blant annet med kolonialbutikker og serveringssteder.

Grünerløkka har alltid vært et tilholdssted for kunstnere. Edvard Munch er en av de mange kunstnere som har bodd på Grünerløkka. Han har bodd både i Fossveien 7 og Thorvald Meyers gate 48 (nå Schous plass 1). Sistnevnte sted bodde han i perioden 1885-1889 og der malte han blant annet Sykt barn og Vår. Han malte og tegnet også et stort antall motiver fra nærmiljøet. Et eksempel er Glimt fra Grünerhaven som han malte i 1887.

[rediger] Idrettsliv

I første del av 1900-tallet var Grünerløkka kjent for sine mange idrettshelter. Den største var skøyteløperen og sykkelrytteren Bernt Evensen. Andre lokale skøyteløpere var brødrene Henning og Oskar Olsen; sistnevnte Norges første medaljevinner i et Vinter-OL. Flere lokale idrettshelter bodde i Schleppegrells gate, som en periode var kjent som «Verdensmestergata». «Dælenga», offisielt Dælenengen idrettsplads (se Dælenenga), var et sentrum for arbeideridretten i mellomkrigstiden. Bydelens mest kjente idrettslag var antegelig Sportsklubben av 1909 (Sp. 09), med boksing, bryting og vektløfting som spesiale.

[rediger] Saneringstrussel

I etterkrigstiden var Grünerløkka truet av sanering. All gammel bebyggelse skulle rives og erstattes av høyblokker omgitt av effektive veianlegg. Mens planene ble lagt og utsatt forfalt den eksisterende bebyggelsen. Fra 1970-tallet, og spesielt utover 1980-tallet rykket unge entusiaster inn; først som husokkupanter; etterhvert som kjøpere. Med stor andel av kunstnere og musikere ble bydelen «hip». Da reklamebransjen oppdaget den, økte boligprisene dramatisk, og sære butikker og lurvete serveringssteder ble fortrengt av dyrere og mer fancy steder. Rundt årtusenskiftet var Grünerløkka blitt en av Oslos mest populære bydeler og det stedet folk utenbys fra oftest flyttet til. Det som engang var en sovende arbeiderbydel har blitt de unges bydel.

[rediger] Grünerløkka i dag

Bydelen har med årene «vokst» på bekostning to andre bydeler som i dag faller inn under det administrativt inndelte Grünerløkka. Denne politisk-administrative enheten omfatter dermed også de gamle bydelene Rodeløkka og Sofienberg.

[rediger] Næringsliv

Grünerløkka vokste fram med industrifrabrikkene langs akerselva. Bryggeriene Ringnes og Schous bryggeri har tidligere holdt til i bydelen. Fortsatt finnes det store industribedrifter på Grünerløkka, som Tidemanns tobakkfrabrikk, Freia, Agra med fler. Narvesen og ABB hører også hjemme i bydelen. I de siste årene har Grünerløkka blitt preget av mange små gründerbedrifter.

[rediger] Kultur

Grünerløkka er i dag kjent for sitt kulturliv. Kulturscener som Blå, Frabrikken, Parkteateret og Grynerløkka Lufthavn/MIR preger bydelens kulturliv.

[rediger] Politikk

Grünerløkka er tradisjonelt en rød bydel. Ved alle de siste valgene har flertallet av Grünerløkka beboere stemt AP, SV og RV. NKP har sine sentrale kontorer i bydelen. I 2007 blir det gjennomført direkte valg til bydelsutvalget for første gang i Grünerløkka bydel. I dag er bydelsutvalget er ledet av Jens E Lange fra Frp. Øvrige medlemmer er Paal Haavorsen (A) nestleder, Per G Dahl (A), Leif Kverndal (A), Annie Kari Jonsbøl (A), Sindre Flø (SV), Fatma Suslu (SV), Britt Håland (SV), Ulf Granli (H), Knut Tvedten (H), Ulf Novset (H), Ted Heen (Frp), Wenche Olafsen (Frp), Jarl W Alnæs (V) og Ragnar Leine (RV).