Bydel St. Hanshaugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

St. Hanshaugen er en administrativ bydel i Oslo, har 28 287 innbyggere 1. januar 2006 og et areal på 3,6 km². Navnet St. Hanshaugen betegner også den høyden med park som har gitt bydelen navn. St. Hanshaugen er også et strøk som ligger langs østsiden av parken og sør og vest for parken. Bydelens symbol er silhuetter av tårnhuset i St. Hanshaugen park og av Gamle Aker kirke.

Bydelen strekker seg fra Oslo sentrum og nordover til Marienlyst og Ullevål universitetssykehus. Høydedraget Akerryggen som går nord-sør i den østlige delen av bydelen gir, sammen med parkene og grøntområdene, bydelen et grønt og åpent preg.

Tomte- og boligprisene i bydelen har vært høye fra den bymessige utbyggingen begynte midt på 1800-tallet. De fleste strøkene i bydelen har hatt et middelklassepreg helt fra de ble bygget ut bymessig. Befolkningen er ung med liten andel over 67 år og få skolebarn og tenåringer, mens andelen i aldersgruppen 20-39 år er høy. Bydelen har høyere utdanningsnivå og større inn- og utflytting enn gjennomsnittet for Oslo.

Innhold 1 Befolkning 2 Administrativ bydel – valg og politikk 3 Historie og arkitektur 4 Transport 5 Parker, grønne områder og gravlunder 6 Plasser 7 Kirker, synagoge, moské, åndelig organisasjon 8 Skoler, høgskoler, universitet 9 Eksterne lenker

[rediger] Befolkning

Bydelen (nåværende grenser) hadde 24 063 innbyggere 1. januar 1995 og 27 619 innbyggere 1. januar 2005. Dette var noe sterkere vekst enn byen, og andelens av byens befolkning økte i perioden fra 4,98 til 5,21%. Kommunens prognosen for befolkningen i år 2015 er 32000 innbyggere.

Befolkningen skiller seg aldersmessig klart fra bygjennomsnittet med svært liten andel skolebarn, tenåringer og pensjonister og svært høy andel i yrkesaktiv alder, særlig 20-39 år. Årskullene 0-5 år utgjør 6,2% av befolkningen i bydelen per 1. januar 2006 mens andelen er 8,0% for Oslo. For de andre årsklassene er tallene (Oslo i parentes): 6-12 år: 3,2 (7,2), 13-15 år: 1,1 (3,0), 16-19 år: 1,7 (3,8), 20-29 år: 27,9 (16,0), 30-39 år: 27,3 (19,5), 40-49 år: 11,1 (13,8), 50-66 år: 13,3 (17,4), 67-79 år: 4,1 (6,8), 80 år og over: 4,0 (4,5).

Den unge befolkningen avspeiler seg i husholdningsstørrelsene: aleneboende utgjør 48,1 % av husholdningene i St. Hanshaugen, 28% i Oslo og 16,8% i landet. For husholdninger med barn 17 år eller yngre er tallene 24,8% for bydelen og 43% for Oslo. Andelen husholdninger med tre eller flere barn utgjør 3,1%, den laveste andelen av alle kommuner og bydeler i landet.

Bydelen har høy gjennomtrekk i befolkningen. I 2004 var det mellom 17 og 18% av befolkningen som flyttet ut av bydelen, høyest andel av alle bydelene i Oslo. Utdanningsnivået i bydelen er høyt: 52,5% av befolkningen 16 år og eldre i bydelen per 1. januar 2006 har universitets- eller høgskoleutdanning, Tallet for Oslo er 39,1% og for Norge 24%. Andelen innvandrere, slik Statistisk sentralbyrå definerer innvandrer, var 17,0% av befolkningen i bydelen 1. januar 2006 mot 23,0% i Oslo. Av innvandrerne i St. Hanshaugen kommer relativt mange fra vestlige land (6,7% mot Oslo 4,1%). Ikke-vestlige innvandrere er det færre av enn ellers i byen: 10,3% mot 18,9% for Oslo.

(Kilder: Statistisk årbok for Oslo, flere årganger og Oslospeilet 3-4/2006. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten.)

[rediger] Administrativ bydel – valg og politikk

Bydel St. Hanshaugen grenser til bydelene Grünerløkka, Sagene, Nordre Aker, Vestre Aker, Frogner og Sentrum (som St. Hanshaugen administrerer).

Ved bydelsreformen 1. januar 2004 ble Ullevål Hageby, et velstående strøk nord i den gamle bydelen St. Hanshaugen-Ullevål overført til nye Vestre Aker bydel, mens Hausmannskvartalene (sentrumsstrøk under oppgradering, ligger mellom Storgata, Hausmanns gate, Torggata og Hammersborggata) ble lagt til nye bydel St. Hanshaugen.

Bydelsadministrasjonen holder til i Akersbakken 27.

Bydelsutvalget er valgt av bystyret og har i perioden denne sammensetningen: Ap 4, H 4, Frp 3, SV 3 og V 1. Bydelsutvalgets leder er Rune Aale-Hansen (H).

Ved stortingsvalget 2005 viste partioppslutningen i bydelen tre klare avvik fra bygjennomsnittet: Frp fikk 10,6% i St. Hanshaugen (lavest av alle bydelene) mot 17,3% i byen, Venstre fikk 12,7% mot 9,3% i byen, mens Ap fikk 28,9% mot 31,5% i byen.

[rediger] Historie og arkitektur

Tidlig bosetting er kjent fra et stort antall førkristne graver i området fra Schwensens gate sørvest for St. Hanshaugen park til Nordre gravlund helt nord i bydelen. På Blåsen i Stensparken er det funnet rester av kunstige voller, sannsynligvis et forsvarsanlegg fra folkevandringstiden (400-600 e.Kr.).

Aker gård med (Gamle) Aker kirke var i tidlig middelalder et religiøst sentrum i det som nå er Oslo by, der også ting ble holdt. Gamle Aker kirke, bygget sannsynligvis på slutten av 1000-tallet, er byens eldste stående bygning. I berget under kirken ble det på 1100-tallet drevet gruvedrift på sølvholdig blyglans. Dette var Norges første gruvedrift. Gruvedriften ble tatt opp igjen fra tidlig på 1500-tallet til en gang før 1579.

Den eldste veien vestover fra Oslo (middelalderbyen under Ekeberg) gikk forbi Aker kirke mot dagens Bislett og videre til Frogner. Ca. år 1300 ble Akersveien (der Akersveien og Akersgata ligger i dag) anlagt som forbindelse mellom Aker kirke og den nye Akershus festning.

Det meste av bydelen tilhører den bymarken som ble lagt ut ved jordegodsgaver fra kongen i 1629. Flere av gårdene (løkkene) som ble bygget på bymarken har gitt navn til strøk i bydelen, blant andre Bolteløkka og Lindern.

Fra 1730-årene kom det bebyggelse i det som ca 1800 ble forstaden Hammersborg med trange, krokete gater med små hus og uthus. Gamle Hammersborg ble revet i 1930-årene. I de første tiårene etter 1800 ble det bygget trehus med haver i områdene vest for øvre del av Akersgata.

Fra slutten av 1700-tallet ble Bergfjerdingen, området øst for Akersveien med Dops gate og Damstredet, og Telthusbakken rett sydøst for Gamle Aker kirke, bebygget med små trehus. I begge områder er mange hus bevart.

Empirekvartalet (der høyblokken og Y-blokken av Regjeringskvartalet nå ligger) ble utbygget med Militærhospitalet 1807 og Rikshospitalet 1826. I 1860-årene hadde denne nedre del av bydelen blitt en del av sentrale Oslo med bl.a. St. Olav katolske domkirke (nygotikk, 1856) og Trefoldighetskirken (nygotikk, 1858). Disse områdene ble innlemmet i byen i 1794 og ved flere mindre utvidelser på tidlig 1800-tall, mens resten av bydelen med unntak av mindre områder i nord ble innlemmet ved byutvidelsen i 1859.

Meyerløkken nord for St. Olavs gate ble bebygget med bygårder fra 1860-årene til 1880-årene. I 1870-72 ble Frølichbyen (Banksjef Frølichs gate, Valleløkka) bygget med små hus i sveitserstil med fasader av soltørkede, pussede leirblokker. I 1880-årene kom bygårder bl.a. langs Waldemar Thranes gate ved krysset med Ullevålsveien og på Bolteløkka.

Fra 1865 ble høyden St. Hanshaugen park opparbeidet som park ved at Christiania Byes Vel plantet 1275 trær.

I 1890-årene var det en voldsom byggevirksomhet i bydelen, som i byen ellers, med leiegårder så langt nord som Fagerborg og Adamstuen. Strøket St. Hanshaugen fikk tett bebyggelse.

I 1899 kom trikken i Ullevålsveien og via Geitmyrsveien til Sagene. Taksten var 10 øre for voksne og 5 øre for barn. Da linjen ble nedlagt 1966 var voksentakst 80 øre. To små parseller av Pilestredet hadde hestesporvogn fra 1875 (Homansbyen-linjen). Trikk til Adamstuen åpnet i 1909, til Ullevål Hageby i 1925.

Fra århundreskiftet og det første tiåret av 1900-tallet finnes enkeltstående jugendbygninger: Regjeringsbygningen (nå Finansdepartementet) og tre bygårder i Fougstads gate på Ila (nr. 22 og 25, Waldemar Thranes gate 40).

Enkeltbygninger tidlig i århundret er bl.a. Lovisenberg kirke (1912), Ila skole (1916), Bislett bad (1920), Ila pensjonat (1921), Torggata bad (1928), Deichmanske bibliotek (1933).

Bydel St. Hanshaugen har flere kjente, større boliganlegg fra mellomkrigstiden:

• Lindern haveby, syd for Kirkeveien i hjørnet med Geitmyrsveien, 525 leiligheter i 25 frittliggende boliggårder, kurvede gater og mye vegetasjon, 1917-19, nordisk nybarokk
• Jessenløkken på Fagerborg (Suhms gate – Kirkeveien (ring 2) – Gørbitz’ gate – Jacob Aalls gate), 37 leiegårder, 1919-22, nordisk nybarokk
• Ila-komplekset i Fougstads gate, Diriks gate, Colletts gate og Uelands gate, 725 leiligheter, nyklassisisme, med den monumentale Ilatrappen fra Fougstads gate til Uelands gate
• Egebergløkka, Westye Egebergs gate øst for Vår Frelsers gravlund, fire boligblokker rundt åttekantet plass, tidlig eksempel på høye bolighus, synlig fra store deler av byen, 1930-39, funksjonalisme
• Doublougløkka, Mikkel Doblougs gate mellom Colletts gate og Louises gate på en kolle sydvest for St. Hanshaugen park, funksjonalisme
• Martinius Lørdahls plass, funksjonalismegårder som danner en halvsirkel mot Bislett stadion, 1930-tallet,

Områdene nord for Grensen og Hammersborg ble innlemmet i byen i 1794, det aller mest av den øvrige bydelen i 1859, mens Adamstuen og Marienlyst først ble innlemmet i byen i 1948.

I vårt århundre er området på Meyerløkka som Rikshospitalet forlot i 1998 bygget ut med boliger (Pilestredet park). Nye Bislett stadion åpnet 2005.

[rediger] Transport

Bydelens hovedgater for biltrafikk nord-sør er

• Suhms gate - Fagerborggata - Pilestredet i vest langs grensen til bydel Frogner
• Geitmyrsveien / Ullevålsveien - Akersgata midt i bydelen
• Uelands gate - Maridalsveien - Hausmanns gate i øst langs grensen til bydelene Sagene og Grünerløkka.

Hovedgater øst-vest er

• ring 2 Griffenfeldts gate - Kirkeveien nord i bydelen
• Colletts gate - Louises gate diagonalt fra ring 2 til Bislett
• Waldemar Thranes gate sør for St. Hanshaugen park
• ring 1 Hammersborggata – Pilestredet syd i bydelen, dels i tunnel.

Bydelen har trikk i Grensen – Pilestredet – Thereses gate – Sognsveien (linjen til Rikshospitalet). I den delen av bydelen som ligger i sentrum går det flere trikkelinjer.

Busstilbudet er meget godt, nord–syd med linje 37 i Kierschows gate (fra Sagene) Geitmyrsveien - Colletts gate - Ullevålsveien – Akersgata, og linjene 34 og 54 i Uelands gate – Maridalsveien – Hausmanns gate. Øst–vest går linje 21 i Waldemar Thranes gate og linje 20 fra Sagene og ring 2 mot Majorstua. Linjene 21, 37 og 54 har de siste årene fått øket frekvens (hhv. 6, 5 og 7 minutter mellom bussene i rushtid) og fysisk tilrettelegging (ombygging av kryss m.m.) for å øke hastigheten. Linje 33 går Waldemar Thranes gate og ned Ullevålsveien, mens linje 46 går fra Majorstua og Ullevålsveien til sentrum fra ring 2.

Natt til fredag og lørdag går det nattbuss i Uelands gate og Thereses gate. Langs ring 2 går det flybuss til Oslo lufthavn, Gardermoen.

Sykkel er mye brukt, selv om tilretteleggingen for sykkel har kommet kort. Det finnes sykkelfelt i Torggata, langs vestsiden av St. Hanshaugen park og i Sognsveien. Eneste lengre strekning tilrettelagt for sykkel er Maridalsveien – Uelands gate syde for Colletts gate. Bydelen har elleve oppstillingsplasser for bysykler (felles sykler på abonnement).

Siden bydelen ligger midt i indre by er det kort å gå både til sentrum (mindre enn 1500 meter fra sydenden av St. Hanshaugen park til Karl Johans gate) og til handle- og utelivsstrøk som Grünerløkka og Majorstuen.

[rediger] Parker, grønne områder og gravlunder

• Christ kirkegård, ved Grubbegata på Hammersborg, anlagt 1654
• Gamle Aker gravlund, øst for Gamle Aker kirke med utsikt over de indre østlige bydelene
• Geitmyra, mellom ring 2, Uelands gate og Kierschows gate, skolehager
• Idioten, friområde på Valleløkka, heller ned mot Adamstuen, ligger til Ullevålsveien og General Birchs gate
• Kristparken, på Hammersborg mellom Grubbegata og Møllergata
• Marienlyst, friområde
• Nordre Gravlund, mellom Kierschows gate, Tåsenveien og Uelands gate
• Stensparken, 48 dekar, med høyden Blåsen i nordre del, park og Fagerborg kirke i sydlige del
• St. Hanshaugen park, 89 dekar stor høyde (høyeste punkt 83 meter over havet), byens første større park utenfor sentrum, parkmessig opparbeidet fra 1860-årene
• Utsikten, på Egebergløkka der Akerryggen begynner i syd, ved Westye Egebergs gate med utsikt over de indre østlige bydelene
• Vestre Aker kirkegård, ved ring 2, Ullevålsveien og Blindernveien
• Vår Frelsers gravlund, fredet, nasjonal æresgravlund, mellom Ullevålsveien, Akersbakken og Akersveien
• Den store plenen mellom Y-blokka og hoved-Deichman

[rediger] Plasser

• Arbeidersamfunnets plass, i sentrum, mellom Torggata, Samfunnshuset, Calmeyers gate og Hammersborggata i sentrum, offentlig plass fra 1930-årene da fengselsbygningen knyttet til Tukthuset ble revet
• Arne Garborgs plass, på Hammersborg, navnet vedtatt 1936, fra 1970 under Regjeringskvartalets Y-blokk, Hovedbrannstasjonen ligger til plassen
• Bjørnstjerne Bjørnsons plass, på Marienlyst. Hovedbygningen for NRK ligger til plassen
• Einar Gerhardsens plass, på Hammersborg, mellom de tre regjeringsbygningene i Grubbegata: høyblokken, R 4 og S-blokken
• Evald Ryghs plass, på Ila, mellom Evald Ryghs gate, Ilagata og Fougstads gate, lekeplass og park
• Falch Ytters plass, på Ila, mellom Waldemar Thranes gate, Ungers gate, Bjerregaards gate og Brandts gate, bebygget i tre lag: Ilagarasjen, kjøpesenter (St. Hanshaugen senter), ballplass, navnet vedtatt 1933
• Hammersborg Torg, mellom Grubbegata og Møllergata, OBOS og Dagsavisen
• Johan Nygaardsvolds plass, på Hammersborg, mellom regjeringsbygningene Høyblokken og Y-blokken, navnet vedtatt 1985
• Knud Knudsens plass, i sydenden av St. Hanshaugen park der Geitmyrsveien møter Ullevålsveien, navnet vedtatt 1962
• Margrethe Munthes plass, på Fagerborg / Bislett, der Stensgaten møter Thereses gate, navnet vedtatt 2005
• Martinius Lørdahls plass, ved Bislett stadions nordøstre hjørne, der Sofies gate og Louises gate møtes, navnet vedtatt 1934
• Sofies plass, på Bislett, der Sofies gate møter Dalsbergstien ved Bislett stadion, navnet vedtatt 1891
• Sophus bugges plass, på Fagerborg, mellom Pilestredet og Fagerborggata ved Fagerborg videregående skole, navnet vedtatt 1914
• St. Olavs plass, i sentrum / Meyerløkka, stjerneformet plass der St. Olavs gate, Universitetsgaten, Munchs gate og Langes gate møtes, navnet vedtatt 1864, ABC-teatret
• Youngstorget, i sentrum, omkranset av Pløens gate, Eva Kolstads gate, Møllergata, Youngs gate og Folketeaterkvartalet, torghandel, brukes til arbeiderbevegelsens politiske møter, navnet vedtatt 1951, tidligere Nytorvet

[rediger] Kirker, synagoge, moské, åndelig organisasjon

• Adventkirken Betel, Akersgata 74
• Ananda Margas regionkontor, Mariboes gate 13
• De Frie Evangeliske Forsamlinger, Møllergata 40
• Det Greske Orthodokse samfunn i Norge, Thor Olsens gate 9
• Det islamske forbundet (Rabita), Calmeyers gate 8
• Døves kirke, Fagerborggata 12, innviet 1974
• Fagerborg kirke, Pilestredet 72, ligger i sydenden av Stensparken, innviet 1903
• Frelsens Hus, Møllergata 28 (bak St. Edmund's Church)
• Frelsesarmeen Templet Korps, T.I. Øgrims plass 4
• Gamle Aker kirke, Akersveien 26, Oslos eldste stående bygning, bygget sannsynligvis noen år før 1100
• Lovisenberg kirke, Lovisenbergg. 9, innviet 1912
• Maran Ata Tempelet, Møllergata 28
• Margaretakyrkan, Svenske kyrkan i Oslo, Hammersborg torg 8, innviet 1925
• Markus kirke, fasade mot Ullevålsveien, inngang også fra Schwensens gate, innviet 1927
• Oslo Misjonskirke Betlehem (Det Norske Misjonsforbund), Geitmyrsveien 7D
• St. Edmund anglikanske kirke, Møllergata 30, innviet 1884

• St. Olav katolske domkirke, innviet 1856, domkirke fra 1953
• Synagoge for Det Mosaiske Trossamfund, Bergstien 13, innviet 1920
• Trefoldighetskirken, Akersgata 60, innviet 1858
• Vestre Aker kirke, Ullevålsveien 117, innviet 1855
• Vår Frelsers Ortodokse kirke, i kapellet i Vår Frelsers gravlund (Den Russiske Ortodokse Kirke i Norge)

[rediger] Skoler, høgskoler, universitet

• Barratt Due musikkinstitutt, med høgskolevadeling, Lyder Sagens gate 2, grunnlagt 1927
• Bolteløkka skole, Eugenies gate 10, barneskole grunnlagt 1915
• Fagerborg videregående skole, Pilestredet 109, grunnlagt 1915
• Høgskolen for Kristendom, Metodistkirkens Studiesenter, Akersbakken 37
• Høgskolen i Oslo, ved Pilestredet i strøket Bislett, grunnlagt 1994, landets største statlige høgskole med over 11 000 studenter
• Ila skole, Fougstads gate 10, barne- og ungdomsskole grunnlagt 1916
• Kirkeveien videregående skole, spesialundervisning knyttet til Ullevål universitetssykehus, Lille Ullevål, Kirkeveien 166
• Kunsthøgskolen i Oslo, Fakultet for design (tidl. Statens håndverks- og kunstindustriskole, grunnlagt 1818), Ullevålsveien 5 og Nordahl Bruns gate 8
• Lovisenberg diakonale høgskole, Lovisenberggata 15
• Marienlyst skole, Tusentrippen 5, barne- og ungdomsskole grunnlagt 1952
• Møllergata skole, barneskole grunnlagt 1826, nåværende bygning fra 1861, eldste skolebygning som er i bruk i Oslo, byens eldste skolekorps grunnlagt 1901
• Norges veterinærhøgskole, Ullevålsveien 72, etablert ved stortingsvedtak 1918 og 1934, startet driften 1935
• Nyskolen i Oslo, Akersveien 24C, grunnlagt 2004
• Oslo By Steinerskole, St. Olavs gate 4–6
• Oslo katedralskole, Ullevålsveien 31, grunnlagt 1153
• St. Sunniva skole, Akersveien 4, privat katolsk barne- og ungdomsskole, grunnlagt 1865
• Universitetet i Oslo, Det odontologiske fakultet, Geitmyrsveien 69/71, Norges Tannlægehøiskole grunnlagt 1928, fra 1959 fakultet ved Universitetet
• Westerdals School of Communication, Fredensborgveien 24Q, grunnlagt 2001

[rediger] Eksterne lenker

• Oslo kommune, Bydel St. Hanshaugen
• Kart over bydel St. Hanshaugen (.pdf)
• Kart med bevaringsstatus for bygninger i indre by som viser historisk utvikling
• Lokal nettavis for St. Hanshaugen
• Nettavis for St. Hanshaugen
• Butikker, spisesteder, arkitektur