Brno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold 1 Geografi 2 Etymologi 3 Historie 4 Universitet og skoler 5 Arkitektur 6 Personer 7 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Brno (tysk Brünn) er den nest største byen i Tsjekkia og har omlag 390 000 innbyggere. Den ligger sørøst i landet der elvene Svitava og Svratka møtes. Byen er et politisk og kulturelt sentrum for regionen Moravia, også referert til som Mähren, med ca. 1,130,000 innbyggere. Byen er lokalisert på korsveien mellom gamle handelsveier som knyttet sammen nord og sør-europeiske sivilisasjoner i flere århundre. Brno nyter et behagelig og moderat klima takket være sin plassering mellom det bøhmisk-moraviske høylandet og det sør-moraviske lavlandet.

[rediger] Etymologi

Etymologien til navnet er omtvistet. Navnet stammer mest sannsynlig fra det gamle slaviske ordet brnie (mudder) eller brniti (å befeste). En alternative forklaring stammer fra et keltisk språk som ble brukt i området før det ble befolket av slaviske og germanske stammer.Det finnes likheter med andre keltiske ord for høyde eller bakke, slik som det walisiske ordet bryn.

[rediger] Historie

En kjenner til at det har eksistert bosetninger i Brno-området fra tiden til Stor-Moravia (Great Moravia), men først ca. 1021 ble det etablert en borg her som er kjent som Stare Brno (Gamle Brno), og det er denne som gav byen sitt navn. I 1091 nevnes stedet som landsby, og er kjent som setet til Premyslid-prinsen (Se også om Premyslid dynasty). Rundt borgen ble det etablert flere markeder, og fra det 1200-tallet strømmer utlendinger til byen. Tyskere og nederlendere etablerer seg rundt det som i dag er Náměstí Svobody. Et jødisk kvartal ble etablert ved den nedre delen av dagens Masarykova-gaten.

I 1243 ble Brno gitt byrettigheter av den bøhmiske kongen, Vaclav I (Wenceslaus I). Byen var på denne tiden omgitt av en festning med 5 porter; Měnín, Zidovská (Den jødiske porten), Starobrněnská (Gamlebrno Port), Veselá (Lystige Port), and Běhounská. Byen hadde da to kirker (St. Peter og St. James) og flere klostre. Blant de ordener som eksisterte i byen kan nevnes Dominikanere, Cistersianere og Benediktinere. Spielberk Slott ble ombygget til gotisk stil i løpet av dette århundre.

På 1300-tallet ble byen setet til de moraviske Margravene, og byen ble sterkt utvidet med rundt 1000 bygninger og 11 000 innbyggere. Mye av dette skyltes at byen hadde handelsprivilegier som muliggjorde at handelen med andre byer vokste. I 1355 ble byens rettsregler nedtegnet av byskriveren Jan, og disse reglene dannet senere en mal for andre byer. Byen ble på denne tiden ledet av en magistrat og et byråd bestående av 12 menn. Fra midten av 1300-tallet ble byen senteret for Moravia-regionens samlinger sammen med Olomouc. Disse samlingene avgjorde politiske, rettslige og finansielle spørsmål.

Under hussiterkrigene forble byen tro mot Kong Zikmund og to ganger ble byen beleiret (1428 og 1430) uten resultat. I 1454 utviste Kong Ladislav Pohrobek alle jødene fra byen og de bosatte seg i den delen som i dag er Krenova-gaten. Under regjeringstiden til Kong Jiri av Podebrady støttet Brno hans motstander Matthias Corvinus, som i Moravia var kjent som Kongen av Bohemia. Under begge borgerkrigene på 1400-tallet antallet bygninger og handelen stagnerte.

På midten av 1500-tallet beveget Brno seg mot protestantismen, som hadde flertall i bystyret. I et forsøk på å re-katolisere byen kom det nye ordener til byen. De mest innflytelsesrike var Jesuittene og Cappucinerne. I denne perioden holdt innbyggerantallet seg stabilt på samme nivå som det hadde vært i 200 år.

Sammen med resten av Moravia kom Brno under det tysk-romerske rike og habsburgerne. I 1641 ble den hovedstad i den østerrikske provinsen Mähren. I 1643 og 1645 klarte byen å motstå to svenske beleiringer, og på denne måten klarte Brno å gi den østerrikske keiseren muligheten til å omdisponere sine armeer og motstå de svenske angrepene. Under angrepene på byen spilte den militære leder Radoit de Souches og jesuittfaderen, Martin Streda viktige roller. Som takk fikk byen fornyet sine privilegier. Under tredveårskrigen ble Brno den eneste hovedstaden i Moravia, og regnet som uinntagelig. Alle regionsmøter fant nå sted i byen.

I 1742 forsøkte Preussen å erobre byen, uten hell, og byens posisjon ble bekreftet i 1777 da byen også ble et bispesete. Det var i dette århundre at industri og handel for alvor tok seg opp i Brno, selv om det var først var på 1800-tallet at Brno ble en stor industriby med mye tekstil og verksindustri. I 1805 var Napoleon i nærheten av Brno ved at slaget ved Austerlitz (Slesko, tsj.) fant sted utenfor byens porter.

I 1839 ankom det første toget Brno. Med industriutvikling kom også utviklingen av forstedene, noe som gjorde at byen mistet sin karakter som festningsby. Spilberk Slott ble omgjort til et fengsel for alvorlig kriminalitet, hvor også politiske opponenter til det Østerrisk-Ungarske riket ble sent. I 1850 ble 32 nabokommuner knyttet til Brno, noe som gjorde at befolkningen økte til 46 000 innbyggere. Gasbelysning kom til byen i 1847, og trikk i 1869. Skoler økte kraftig i denne perioden.

I 1919 da Tsjekkoslovakia ble frigjort fra det Østerrisk-Ungarske riket, noe som medførte at Brno ikke lenger hadde tyskspråklig flertall i byrådet, og byen ble den nest største byen i det nye Tsjekkoslovakia. Byen fikk i 1918 huse Tsjekkoslovakias Høyesterett. Byen ble under denne tiden et enda viktigere handels og industrisentrum. I 1928 åpnet byens utstillingsområde (Brno Veletrhy).

Under annen verdenskrig ble byen sterkt rammet, og mange tsjekkere mistet livet under annen verdenskrig. I studentbyen Kounicove Koleje ble mange tsjekkere henrettet av nazistene, noe som etter krigen også resulterte i Beneš-dekretene, hvor sudettyskere, ble fordrevet, for det meste til Østerrike. Disse marsjene fant sted i mai og juni 1945.

Etter annen verdenskrig og under den tsjekkoslovakiske sosialismen, styrt fra Moskva utviklet Brno seg videre som industriby, men stagnerte teknologisk. Mange landsbyer i området ble utbygget med store sosialistiske blokker. Etter kommunismens sammenbrudd legges det mer vekt på bevaring og renovering av den historiske gamlebyen. I 1992 fikk byen også Konstitusjonsdomstolen i landet.

[rediger] Universitet og skoler

Brno har en lang tradisjon som institusjonsby i Moravia. Allerede på 1300-tallet var byen et sentrum for regionen og regionens nedtegnelser ble oppbevart I byen. Ved at byen hadde et rikt religionsliv med mange ordener, var byen også et naturlig lærested. Utviklingen av barne-, ungdoms- og videregående skoler tok seg kraftig opp på 1800-tallet. I 1873 ble byens Tyske Teknologiske Skole etablert, og den Tsjekkiske Teknologiske Skole kom i 1899. I 1919 ble Masaryk-Universitetet, etablert i Brno. Fra 1960 til 1990 ble universitetet kalt Jan Evangelista Purkyně-Universitetet.

[rediger] Arkitektur

Et av arkitekturens mesterverk er å finne i Brno i form av Villa Tugendhat. Villaen, som i dag er å finne på UNESCOs World Heritage List som monument of modern architecture, ble tegnet av arkitekten Ludwig Mies van der Rohe i 1928. Arkitekten brukte de mest moderne teknikker fra begynnelsen av 1900-tallet. Et eksempel er det nedsenkbare frontglasset i stuen som dekker en hel vegg. Van der Rohe designet ikke bare villaen, men også møblene til huset. Da Tsjekkoslovakia ble oppløst 1. januar 1993 ble avtalen om oppløsning inngått i hagen til huset mellom President Václav Havel og Slovakias Vladimír Mečiar.

[rediger] Personer

• Pavel Blatný, komponist
• Ludwig Czech, fra 1920 formann for Deutsche sozialdemokratische Arbeiterpartei in der Tschechoslowakischen Republik
• Kurt Gödel, matematiker og logiker
• Pavel Haas, komponist
• Oskar Jellinek, forfatter
• Maria Jeritza, operasanger
• Viktor Kaplan, ingeniør og oppfinner
• Hellmuth Karasek, journalist og litteraturkritiker
• Milan Kundera, forfatter
• Adolf Loos, arkitekt
• Ernst Mach, fysiker, filosof og vitenskapsteoretiker
• Gregor Mendel, augustinermunk og naturforsker
• Robert Musil, forfatter
• Joseph Ressel, oppfinner
• Leo Slezak, operasanger
• Ernst Tugendhat, filosof
• Ernst Weiß, forfatter

[rediger] Eksterne lenker

• Masaryk-universitetet
• Om byen Brno