Bringebær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bringebær

Vitenskapelig(e) navn:	Rubus idaeus
Norsk(e) navn:	bringebær
Hører til:	rosefamilien, Rosales, roseplanter
Habitat:	lysninger i bar- og løvskog
Utbredelse:	Europa, Vest-Asia og Nordamerika

Bringebær er en staude som er vanlig i hele Norge. Planten kjennetegnes ved at den har pigger langs greinene og får små røde bærhamser etter blomstring - men på noen få steder er det også funnet gule bringebær. Skuddene er to-årig og kommer med bær kun i det siste året. Om man gror planten selv, er det dermed mulig å fjerne skuddene etter de har gitt bær. Ellers trenger planten ekstra fuktighet under bærmodningen for at bærene skal bli saftig. Får den ikke dette, blir bærene knudrete.

[rediger] Habitat

Bringebær vokser typisk i forstyrret skog, det vil si steder det har vært ingrep som kvisting av kantvegetasjon og veibygging. Dette er typiske områder det lett kan danne seg pionervegetasjon av bringebær.

Planten brer seg med sideskytende jordstengler som danner nye skudd et stykke bortenfor den første planten. Luking av bringebær kan dermed være vanskelig. Planten kan dessuten danne tette og stikkende kjerr som det gjerne er ubehaglig å ferdens igjennom.

[rediger] Bruk

Bærene egner seg godt til sylting og safting. Innen folkemedisinen har det dessuten vært laget te av ungblader. Teen fungerer avslappende og skal blant annet være fin mot menstruasjonssmerter.

Når man plukker bær og spiser dem direkte, kan det være greit å sjekke at det ikke er larver inni hamsen før man putter det i munnen - med mindre du har lyst på ekstra proteintilskudd.

I tillegg til den vanlige bringebæren finnes det flere kultivarer. Disse har vanligvis større bær og kan ha litt annen, søtere smak.

Krysser man bringebær med bjørnebær og loganbær, får man boysenbær.