Bowling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bowling er en sport der spillerne kaster en kule langs et gulv for å felle flest mulig kjegler. Spillet kan ha røtter helt fra oldtidens Egypt. Det er ulike former for bowling, og den mest kjente er den hvor man har 10 kjegler og en 60-fots parkettbane. Denne formen, som er synonym med bowling når ikke annet oppgis, spilles over hele verden. I Norge er bowling ganske utbredt og mange, både familier og kompisgjenger, går ut på byen og «bowler».
Bowling er vanligvis en individuell sport hvor flere utøvere kjemper mot hverandre, men kan også være en lagsport.
Innhold |
[rediger] Historie
Visse historiske funn tilsier at bowling kan være fra Egypt omkring 3200 f.Kr., mens andre mener denne sporten er fra Tyskland på 300-tallet. Den første skrevne referansen man har til bowling er at Kong Edvard III av England forbød troppene sine å bowle i det 14. århundre, selv hadde han en egen bowlingbane for seg og sin familie. En annen bowlinginteressert var Martin Luther, som ofte spilte bowling. I en gammel tale, som av historikere anses som å være troverdig, fortelles det at sir Francis Drake ble forsinket i et motangrep mot den spanske armanda fordi han måtte avslutte en runde bowling. [1]
Opprinnelig var det egne folk til å sette ut kjeglene, men i 1952 ble det funnet opp en maskin for dette arbeide. Dette førte til mindre sløsing av tid og sporten ble mer populær. Man kan også se sporten på tv, spesielt i USA.
[rediger] I Norge
Den første bowlingbanen i Norge kom i 1960 i Bergen etterfulgt av Oslo i 1961. Populariten var grunnet den automatiske kjeglereisemaskinen som ble oppfunnet i 1950-årene. Den steg rundt slutten av 90-tallet. I 2002 nærmet Norge seg 100 haller. De to største bowlingkjedene er Bowling1 og Metro Bowling med henholdsvis 23 og 8 haller i Norge.
[rediger] Bowling og religion
Kirken har alltid vært stedet for sosiale begivenheter og også bowling. I den germanske historien var bowling brukt i en rekke religiøse sammenhenger. Bl.a for å få syndenes forlatelse. Den var avhengig av om han traff kjeglene med en stein eller ikke. Traff han ikke, ble han fordømt av presten. [2]
I dag kan man finne bowlingbaner i kjelleren av kirkene f.eks. i USA.
[rediger] Regler
De første standardiserte reglene ble etablert 9. september 1895, det samme året som Den amerikanske bowlingkongressen. Reglene er senere endret ved flere anledninger, bl.a. i forbindelse med innføring av automatiske kjeglereisere. Det følgende er basert på gjeldende regelverk fastsatt av de amerikanske og britiske forbundene.
[rediger] Poeng
I korte trekk går spillet ut på at man får to forsøk på å felle 10 kjegler ved å kaste en kule langs bowlingbanen, så reises kjeglene på nytt, og dette utføres 10 ganger. Hver kjeglereisning kalles gjerne en rute, idet man fører poeng i et skjema bestående av 10 ruter. Poeng gis slik:
- Hvis alle kjeglene felles på første kast, kalles det strike ([straik]), som gir 10 poeng pluss bonus for de to neste kastene. Ved strike er ruten vanligvis ferdig etter det ene kastet. Hvis man får strike i tiende rute, tar man imidlertid to ekstra kast for å få den riktige bonusen.
- Hvis alle kjeglene felles i løpet av to kast, kalles det spare ([spér]), som gir 10 poeng pluss bonus for det neste kastet. Ved spare i tiende rute tar man ett ekstra kast for å få bonusen.
- Hvis ikke alle kjeglene felles på to kast, gis ett poeng per felt kjegle. Dette gir ikke bonus.
| Spillernavn | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | Serie | Sum | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Janne | 9 | / | 9 | / | 9 | / | 9 | - | X | 8 | 1 | 9 | / | 9 | - | 7 | 2 | 9 | / | 9 | 150 | 150 | |
| 19 | 38 | 57 | 66 | 85 | 94 | 113 | 122 | 131 | 150 | ||||||||||||||
| Janne | 9 | / | 8 | - | 8 | 1 | 9 | / | 3 | 5 | 6 | 3 | 9 | / | 8 | / | X | 9 | - | 131 | 281 | ||
| 18 | 26 | 35 | 48 | 56 | 65 | 83 | 103 | 122 | 131 | ||||||||||||||
| Janne | 9 | / | X | 9 | / | 8 | / | 8 | - | 8 | / | X | X | 6 | / | X | X | X | 200 | 481 | |||
| 20 | 40 | 58 | 76 | 84 | 104 | 130 | 150 | 170 | 200 | ||||||||||||||
Maksimalt resultat i en serie er 300 poeng, som oppnås ved 10 strike etter hverandre og 2 ekstra strike i bonuskastene i tiende rute. Eksempler på noen serier er gitt i skjemaet til høyre, der spare er markert med / og strike med X (utregningen vises ved å holde pekeren over rutene).
[rediger] Bane og utstyr
- Bane
Banens lengde er 60 fot (18,28 m) fra overtrampslinjen til første kjegle, og bredden er 42 tommer (107 cm) fordelt på 39 parkettstaver. Stavene brukes for å velge utgangsposisjon og siktepunkt. Det meste av banen er innsatt med et tynt lag olje, men de siste par metrene er uten olje slik at eventuell skru i kulen får effekt. Langs hver kant av banen er en kulerenne som fanger opp kulen hvis den triller av banen – «å kaste i renna».
- Kjegler
Kjeglene er 15 tommer høye (38,1 cm) og ca. 4,7 tommer brede (11,4 cm) på det punktet hvor kulen treffer, dvs. 10-11 cm over gulvet. Tyngden er 3,25–3,625 pund (1,47–1,64 kg), men innenfor hvert sett av 10 kjegler er det strengere krav til variasjonen. Kjeglene er plassert i et trekantet mønster av 4 rader med hhv. 1, 2, 3 og 4 kjegler regnet forfra. Avstanden mellom kjeglene i en rad er litt mindre enn kulediameteren.
- Kule
Til konkurransebruk må kulen bestå av fast materiale med vekten jevnt fordelt, vekten må ikke overstige 16 pund (7,26 kg), og omkretsen må ikke overstige 2,25 fot (68,6 cm), dvs. en diameter på 21,8 cm. Overflaten må være jevn bortsett fra fingerhullene som brukes til å holde ballen, pluss ujevnheter etter ordinær slitasje. Til treningsformål kan man bruke kuler som ikke fyller disse kravene.
- Sko
Skoene må ikke sette merker på banen; forøvrig er det ingen bestemte krav til sko. Det er imidlertid vanligst å bruke spesielle bowlingsko, blant annet for å få standfoten til å skli det siste steget. For ikke å skille mellom høyre- og venstrehendte eller hvilken gangart de enkelte spillerne bruker, har utleiesko sklisåler på begge sider. Man kan også kjøpe sko der kun den ene skoen sklir, og sko med utskiftbare såler.
[rediger] Er det en sport?
Det er en diskusjon om bowling er en sport eller ei. Man trenger god koordinasjon, presisjon og tilstrekkelig teknikk for å lykkes i bowling. Derimot; i likhet med golf, løper man ikke i bowling. De som er profesjonelle bowlere vil alikevel kalle bowling en sport. Mange driver kondisjon og styrke for å forbedre seg i sporten. I konkurranse kan en utøver komme opp i 17 kamper pr. dag.
Det er flere teknikker som er ukjent for den gjennomsnitlige bowler. Teknikken å skru er vanskelig å utøve, men svært nyttig. Oljen på parketten er viktig for skru og hastighet. Det kan være forskjell på hvor oljen er plassert; som kan sammenlignes med bunkere i golf, altså en skjult utfordring. Også; formen av bowlingballen er viktig. Det kan være forskjell på form og plassering av hull til fingrene. En ball kan slipes slik at formen hjelper den å skru, enten lengst vekk på gulvet eller litt lengre fram. Som golfere har flere køller å velge imellom, har bowlere flere kuler å velge mellom.
Med disse faktorene kan bowling regnes som en sport.
