Boudicca
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Boudicca (også kjent som Boadicea og Boudica) var dronning av icenerne, en keltisk stamme i dagens Norfolk i England. Hun ledet icenerne og allierte stammer i et opprør mot romerne i år 61.
Hennes mann Prasutagus var konge av icenerne da romerne invaderte de britiske øyer i 43. Han inngikk raskt avtaler med dem, og fikk fortsette å styre icenernes rike som et klientkongedømme. Da han døde på et tidspunkt før 61, forsøkte han å testamentere deler av området til sin familie og resten til romerne. Prokuratoren Catus Decianus tok hele området, og lot Boudicca piske og hennes døtre voldtas.
Boudicca samlet en hær, og allierte seg med blant annet trinovantene. Ifølge enkelte kilder hadde hun 100 000 mann med seg; det reelle tallet er betraktelig lavere. De angrep først Camulodunum, det romerske administrasjonssenteret for provinsen Britannia. Byen ble brent, og alle innbyggere som ikke klarte å flykte ble drept, både menn, kvinner og barn. Flere hundre kvinner skal ha blitt ofret til krigergudinnen Andraste. Hun angrep deretter Verulamium og Londinium, som også ble brent.
Guvernøren Gaius Suetonius Paulinus hadde vært ute av stand til å forsvare Londinium med de styrker han hadde til rådighet, og så at han måtte velge slagmark med omhu. Dette lyktes han i, og et sted utenfor London møttes de to hærene. Den romerske styrken, som var mindre men hadde bedre utstyr, strateger og disiplin, lyktes i å vinne en knusende seier. Det er mange teorier om hvor slaget sto, men man har ikke kommet fram til noe klart svar. Ifølge Tacitus mistet romerne 400 mann, mens Boudicca mistet 80 000. Dette ser ut til å være en overdrivelse, noe som er vanlig blant antikkens historikere, men ut fra hans beskrivelse av slaget er det ingen tvil om at romernes tap var små i forhold til kelternes.
Det er også usikkerhet omkring Boudiccas død. Den vanligste oppfatningen er at hun flyktet og deretter begikk selvmord. Det er også en mulighet for at hun falt i slaget eller døde i fangenskap.
Hennes navn var kjent på de britiske øyer i flere århundrer, og i det 19. århundre ble det reist en statue av henne ved Themsen i London, like ved parlamentsbygningen i Westminster. Hun står sammen med sine to døtre i en stridsvogn med knivblader på hjulene. Statuen ble alget av Thomas Thornycroft.
London-legender forteller at det siste slaget sto ved Kings Cross jernbanestasjon, og at hun er gravlagt under perrong 8, 9 eller 10. Det er liten grunn til å tro at dette er sant.
