Borgerlig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Borgerlig kommer fra ordet borger, en som bor i ‘borgen’, det vil si byen, en borger er bestemt samfunnsklasse i motsetning til en bonde, og senere ble borgerlig brukt som betegnelse på den klassen som befinner seg mellom arbeiderklassen og adelstanden, og består av embedsmenn, akademikere, selvstendig næringsdrivende etc. Borgerlig benyttes også som en kulturell beskrivelse.

[rediger] Politisk betydning

Til tross for at ordet borgerlig benyttes i den politiske debatt er det ikke entydig definert. Holdningen til borgerlighet avhenger som oftest av øynene som ser, det vil si av synspunktene til den som uttaler seg om hva borgerlig politikk er. I det norske språket er de iallfall to forskjellige betydninger. I den franske språket, som i opphavsspråket, er innholdet skilt med to forskjellige ord.

Den ene betydingen er samfunnsmedlem, på fransk «citoyen»/«citoyenne». Ordet uttrykker det å være borger i en by eller å være statsborger i et land.

Den andre betydningen er knyttet til visse (øvre) sosiale lag og en viss politisk orientering, på fransk «bourgeois» (bursjo'a)/«bourgeoise». Således er borgerlig som politisk begrep nærmest blitt synonymt med en ikke-sosialistisk politisk tilknytning på norsk.

«Småborgerlig» er et skjellsord som ikke nødvendigvis er politisk rimelig. Småborgerskap viser til det lavere borgerskapet, typisk folkeskolelærere, håndverksmestre etc.

[rediger] Ikke-politiske betydning

Borgerlig blir også brukt uttrykkene «å gifte seg borgerlig» (hos notarius publicus) eller «Borgerlig konfirmasjon» (nå: Humanistisk konfirmasjon), da i motsetning til kirkelig konfirmasjon, som i prinsippet kun er for medlemmer av Den norske kirke.

Human-Etisk Forbund arrangerte også Borgerlig navnefest og Borgerlig gravferd frem til navneendringen på alle deres seremonier fra Borgerlig til Humanistisk med landsmøtevedtaket i 2005 ^[1].