Beleiringen av Leningrad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Beleiringen av Leningrad (russisk: блокада Ленинграда) var den tysklede beleiringen av Leningrad (nåværene St. Petersburg i Russland) under andre verdenskrig. Beleiringen varte fra 8. september 1941 til 18. januar 1944 og er en av de dødligste slagene i krigshistorien.

[rediger] Fortifikasjoner og den tyske offensiven

Kort etter den den tyske invasjonen av Sovjetunionen ble det satt igang fortifikasjonsarbeider rundt Leningrad, dessuten ble en nordlig forsvarslinje, konstruert i 1930-årene med tanke på finsk invasjon tatt i bruk. Alt i alt ble 190 km tømmersperringer, 635 km piggtråd, 700 anti-panservogngraver, 5000 stillinger av armert betong eller tømmer og 25 000 km med skyttergraver konstruert av Leningrads befolkning.

Da de sovjetiske styrkene i Baltikum ble tvunget tilbake i slutten av juni 1941 kunne tyskerene rykke frem både fra Narva og rundt Ilmensjøen. 30. august ble jernbaneforbindelsen østover kuttet da den tyske hæren nådde Nevaelva. Den 4. september begynte den tyske hæren å beskyte Leningrad med artilleri og den 8. september var omringningen komplett da den siste landforbindelsen ved Shlisselburg ble erobret.

[rediger] Den finske offensiven

Iløpet av august 1941 hadde finske styrker erobret størstedelen av det karelske neset og var på offensiven gjennom Karelen. Finnene stoppet fremrykkingen da de nådde grensene fra før vinterkrigen tiltross for tyske oppfordringer til å slutte seg til angrepet på Leningrad.

Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.