Sargon av Akkad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sargon av Akkad var en konge i oldtidens Mesopotamia. Han var kanskje den første som grunnla et virkelig stort imperium. Likevel er det vi vet om ham først og fremst hentet fra legendariske beretninger.

Han sies å blitt født uten for ekteskap av en prestinne oppe i fjellene. Han ble satt ut i en liten kurv på vannet og funnet av en mann. Han vokste opp og begynte som gartner. Med tiden ble han munnskjenk hos Ur-Zababa, kongen i Kish. Da han vakte hans mishag, ble han sendt til kongen i Uruk, Lugal-Zagezi. Noen av detaljene i sagnet om hvordan han ble konge har gått tapt.

Han erobret landområdene til folkene i Sumer. De var på forhånd blitt erobret av Lugal-Zagezi, og ytet motstand mot Sargon da de så med mishag på å bli styrt av en stor hersker. Men landet ble gjennom hans erobringer forent, og semittene fikk den største makten.

Hans sønner var Rimush og Manishtushu. Hans datter var Enheduanna, en offerprestinne for Nanna, måneguden. Han ble etterfulgt i tre slektsledd, før riket gikk i oppløsning.