Confederate States of America
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||
| Nasjonalt motto: Deo Vindice (Latin: Under God our Vindicator) |
|||||
| Nasjonalsong: God Save the South (ikkje offisiell) Dixie (mykje nytta) |
|||||
 |
|||||
| Hovudstad | Montgomery i Alabama 4. februar 1861–29. mai, 1861 Richmond i Virginia 29. mai 1861–9. april 1865 Danville i Virginia 3. april–10. april 1865 |
||||
| Største by | New Orleans 4. februar 1861 til overgjevinga 1. mai 1862 |
||||
| Offisielt språk | Engelsk (i røynda) Ymse andre europeiske språk og indianarspråk regionalt |
||||
| Styresett President Visepresident |
Føderal republikk Jefferson Davis Alexander Stephens |
||||
| Flatevidd - Total - % water |
(excl. MO & KY) 1,995,392 km² 5.7% |
||||
| Folkesetnad - Folketeljinga i 1860 - Tettleik |
(utanom. MO & KY) 9103332 (3521110 slavar) 4.5/km² |
||||
| Sjølvstende - Erklært - Anerkjend - Overgjeving |
4. februar 1861 berre av Hertugdømet Saxen-Coburg Gotha 9. april 1865 |
||||
| Valuta | CSA dollar (berre setlar) US dollar |
||||
Confederate States of America (CSA), Amerikas konfødererte statar, var ein konføderasjon skipa av tidlegare delstatar i Sambandsstatane (USA). I kortform vert statsdanninga omtala som konføderasjonen, Dixie eller berre som sørstatane. Den 4. februar 1861 gjekk seks sørstatar ut av USA. Desse statane var Sør Carolina, delstaten Mississippi, Florida, Alabama, delstaten Georgia, og Louisiana. Det kom då ei stadfesting av at Abraham Lincoln hadde vorte vald som president i USA. Jefferson Davis vart neste dag utpeika til å vera president for konføderasjonen. Texas gjekk med i konføderasjonen den 2. mars. Saman tok desse sju delstatane kontroll over mellom anna militære installasjonar og hamneanlegg. Slik vart Borgarkrigen i USA utløyst.
 |
Denne historieartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over historiespirer. |
