Waisenhuset
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Waisenhuset er betegnelse på et barnehjem. Ordet waisen kommer fra tysk og betyr foreldreløs. Det var flere Waisenhus i Norge, i Oslo ble dette etablert som Christiania Opfostringshus i 1778 av kong Christian VII for å være skole og hjem for fattige og gjerne foreldreløse barn. Ideologien var preget av pietistisk, luthersk tankegang.
Det skulle være en lik kjønnsfordeling og ved starten var det 25 barn av hvert kjønn. Senere ble det tatt inn flest gutter, og da det ble avviklet i 1978 var det et rent guttehjem. Beboerne ble pålagt diverse sysler, fra å synge i begravelser til boktrykkeri. Waisenhuset holdt til i Kongensgt. 1 som Christian VII hadde gitt til formålet. I 1916 overtar kommunen Store Ullevål gård og bygger det om til formålet, slik at Waisenhuset flytter dit i 1918.
I Trondheim lå Waisenhuset rett ved Erkebispegården i en stor, rødmalt trebygning fra 1635.
Waisenhuset i Stavanger, kalt Bethania Waisenhus ble grunnlagt av Lars Oftedal i 1877 på Bergeland i Stavanger. Det var spredt på åtte hus med opptil 12 barn i hvert hus som ble drevet av en «tante». Waisenhuset i Stavanger ble nedlagt i 1986. Det har i ettertiden blitt rettet sterke beskyldninger fra 15-20 tidligere beboere om fysisk og seksuell mishandling.
