Variabilitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Variabilitet betegner foranderligheten i tid og/eller rom av størrelser eller individer i en stikkprøve eller populasjon. Et statistisk mål for variabiliteten er variansen.

Variabilitet er viktig i mange empiriske vitenskaper. Av spesiell relevans er den i biologien og klimatologien.

[rediger] Biologisk variabilitet

I biologien er variabilitet av organismene i en art en viktig faktor som bidrar til det biologiske mangfoldet. I variable og uforutsigbare miljøer er det en fordel for individer å få avkom som ikke er identiske, slik at sjansene er større for at i hvert fall noen av dem klarer seg. Forskjellene mellom individer kan skyldes både arv og miljø. Den miljøbetingede variasjonen kalles plastisitet og er i mange arter en viktig måte å tilpasse seg miljøet på. Den genetiske variasjonen er på sin side forutsetningen for at arten kan gjennomgå evolusjon.

[rediger] Klimatisk variabilitet

I klimatologien er variabilitet av været en viktig faktor i beskrivelsen av klima. Klima beskriver ikke bare de langsiktige gjennomsnittsverdiene av været, men også hvor mye disse varierer i løpet av en måned, et år eller tiår. To klimaer som er kjennetegnet ved de samme gjennomsnittlige værforholdene, kan derfor likevel være svært ulike hvis værets variabilitet er forskjellig: I klimaet med større variabilitet vil bl.a. ekstremvær være hyppigere, selv om gjennomsnittsværet er upåvirket. Dette er tilfellet hvis ekstreme værbetingelser er hyppigere på begge ender av skalaen, f.eks. både veldig høy og veldig lav temperatur.