Utløe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En utløe er et lagringsbygg i landbruket for høy fra utslåtter, det vil si grasvekster som blir slått og tørket på stedet for å hentes inn til gården senere, vanligvis på vinteren.
[rediger] Historikk
Utløene ble plassert ved eller mellom små gressbøer som ga godt høy, men som lå for uveisomt til i forhold til gården. Vanligvis ble høyet slått med ljå, og ført hjem med hest og slede, på ryggen eller ved hjelp av løpestreng.
Bygget hadde tidligere solid tak med støtter i hjørnene ment å tåle tung snø. Veggene måtte tåle vær og vind og holde hjort og elg ute. Materialene ble gjerne utvunnet på stedet (stein, tømmer, bjørkenever, torv) eller så nær som praktisk mulig. Resten ble fraktet per bør eller kløv.
Nyere utløer er av saget plank, bjelker og bølgeblikk, mens eldre gjerne hadde steinsøyler til hjørner, alternativt hel steinbu med torvtak. Utskiftet bygningstømmer fra gården ble gjerne satt inn der det passet.
