Thomas Arundel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas Arundel (født 1353, død 1414) var erkebiskop av Canterbury og rikskansler i England. Han var også en av lollardenes sterkeste motstandere.
Han var en yngre sønn av Richard Fitzalan, 10. jarl av Arundel, og hadde dermed ikke arverett til tittelen. Han ble på et tidspunkt før 1386 utnevnt til biskop av Ely. I 1388 ble han så erkebiskop av York, og i 1396 av Canterbury. Han var rikskansler fem ganger.
Kort tid etter utnevnelsen som erkebiskop av Canterbury falt han i unåde hos kong Richard II, og ble sendt i eksil. Roger Walden ble utnevnt til ny erkebiskop. Men i 1399 ble han tatt i nåde av Henrik IV og kalt tilbake. Ettersom Waldens utnevnelse aldri ble bekreftet av paven, regnes Arundel for å ha vært erkebiskop kontinuerlig fra 1397 til sin død.
| Forgjenger: Simon Langham |
Biskop av Ely |
Etterfølger: John Fordham |
| Forgjenger: Alexander Neville |
Erkebiskop av York |
Etterfølger: Henry Beaufort |
| Forgjenger: William Courtenay |
Erkebiskop av Canterbury |
Etterfølger: Henry Chicheley |
| Forgjenger: Michael de la Pole |
Rikskansler i England |
Etterfølger: William av Wykeham |
| Forgjenger: William av Wykeham |
Rikskansler i England |
Etterfølger: Edmund Stafford |
| Forgjenger: Edmund Stafford |
Rikskansler i England |
Etterfølger: John Scarle |
| Forgjenger: Thomas Langley |
Rikskansler i England |
Etterfølger: Thomas Beaufort |
| Forgjenger: Thomas Beaufort |
Rikskansler i England |
Etterfølger: Henry Beaufort |
