Ebooks, Audobooks and Classical Music from Liber Liber
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z





Web - Amazon

We provide Linux to the World


We support WINRAR [What is this] - [Download .exe file(s) for Windows]

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
SITEMAP
Audiobooks by Valerio Di Stefano: Single Download - Complete Download [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Alphabetical Download  [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Download Instructions

Make a donation: IBAN: IT36M0708677020000000008016 - BIC/SWIFT:  ICRAITRRU60 - VALERIO DI STEFANO or
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
T-Ford - Wikipedia

T-Ford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.
Ford Model T.1923 varebil
Forstørr
Ford Model T.1923 varebil
Ford model T
Forstørr
Ford model T
1923 Ford Model T Roadster
Forstørr
1923 Ford Model T Roadster
T-fordens sidventilmotor
Forstørr
T-fordens sidventilmotor

Ford Model T (kjent i USA som Tin Lizzie) her omtalt som T-Ford var en bil som ble produsert av Henry Ford fra 1908 til 1927. Den er betraktet som den første bil som var økonomisk overkommelig for folk flest og var bilen som «satte Amerika på hjul»

Innhold

[rediger] Historie

Svært ofte blir T-Forden sett på som Henry Fords første bilprosjekt. Ford hadde imidlertid tidligere bygget følgende modeller for salg:

  • Model A 1903–1905: 1750 biler
  • Model B 1904–1906: 500 biler
  • Model C 1904–1908: 800 biler
  • Model F 1905–1906: 1000 biler
  • Model K 1906–1908: 900 biler
  • Model N 1906–1908: 7000 biler
  • Model R 1907–1907: 2500 biler
  • Model S 1907–1909: 3750 biler
Bilder og beskrivelse av disse modellene finnes under eksterne lenker.
Der hvor det er «hull» i alfabetet ble det kun konstruert eller bygget prototyper, uten at disse modellene ble bygget for salg, og da T-Forden ble introdusert i 1908 hadde Ford bygget nesten 18 000 biler fordelt på åtte modeller.
I begynnelsen ble T-Forden bygget enkeltvis, men i 1914 ble samlebåndsproduksjonen introdusert.

Ford lyktes med masseproduksjon av biler. Istedenfor at hvert enkelt kjøretøy ble bygget for hånd på samme arbeidsplass, noe som da var det vanlige, innførte han samlebåndsprisippet – en idé som kom fra slakteriene i Chicago, der slakteriarbeiderene hadde sin faste plass og sine faste enkle arbeidsoppgaver.

Produksjonen var gjennomført og standarisert. Frem til 1924, da celluloselakken kom, ble alle bilene levert i en svart farge og i løpet av de 19 årene den ble bygget var den enerådende og utgjorde omlag halvparten av verdens bilproduksjon. Det finnes neppe noen bil som har hatt så stor betydning for bilismens gjennombrudd som nettopp T-Forden. Da produksjonen opphørte i 1927 var det blitt bygget 15 millioner T-Ford, et produksjonstall som først ble slått av tyske Volkswagen tretti år senere.

Den store produksjonen gjorde sitt til å senke prisen. I 1908 kostet den manuelt bygde bilen 950 dollar, mens prisen hadde sunket til 290 dollar i 1927.

Da produksjonen opphørte og Ford gikk over til en ny modell, valgte de av en eller annen grunn ikke å følge alfabetet, trolig fordi den nye modellen var en totalt ny bil og Ford begynte igjen med Modell A.

[rediger] Konstruksjon

T-Fordens konstruksjon var enkel, med et platekledd karosseri som bestod av et rammeverk med trespanter. Det ble kledd med et soff kalt pegamoid, en billig forgjenger til dagens kunstlær. Rammen og akslene kunne gjøres smekre og lette ved bruk av kromvanadiumstål fra Fords egne stålverk. Dette gjorde at tomvekten var cirka 700 kg. Andre tilsvarende biler, f.eks en Chevrolet 1925, var 300 kg tyngre.

[rediger] Motor

T-Forden hadde en frontmontert 2,9 liter 4-sylindret motor i en sylinderblokk som utviklet 20 H/k for en toppfart på 60 km/t, noe som var i meste laget da fotbremsen gikk på mellomakselen og forhjulene var uten bremser.

Veigrepet var heller ikke det beste da bilen ikke var utstyrt med støtdempere og hoppet lett på datidens grusveier. Bensinforbruket kunne reguleres fra førerplassen og holdt seg på ca. 0,8 liter per mil.

[rediger] Mellomaksel og differensial

T-modellen hadde bakshjulsdrift gjennom et kardang-drev og ble kalt «tre-gir». Etter dagens oppfatning ville den vært en to-gir, da et av girene var revers.

Pedalarrangementet i en T-Ford
Forstørr
Pedalarrangementet i en T-Ford

.

[rediger] Girskifte

På et område var bilen opp til dagens modeller idet den ikke hadde noen clutchpedal. Girskifte uten girstang foregikk ved hjelp av «gasspedalen» som var en hendel på rattstammen og bilens tre pedaler. T-Fordens girboks var unik for sin tid. Bilen hadde ikke girspak, men istedet en pedalmanøvrert girboks med to hastigheter fremover samt revers. Fra venstre til høyre: hel- og halvfartpedal, reverspedal, bremsepedal. Girboksens konstruksjon finnes igjen i dagens biler med automatgir. De to hendlene var for frikobling av mellomakselen og håndbrems som kun virket på bakhjulene. Hendler for for høy- og lavtenning samt gassregulering satt på rattstammen.

[rediger] Kjølesystemet

T-Forden hadde ikke, som dagens biler en kjølevannspumpe. Istedet var det et selvsirkulerende kjølevannssystem, dvs. at det kalde vannet ble ledet gjennom en vannkappe i sylinderblokken, ble varmet opp av varmen fra sylindrene og ledet over til radiatoren for avkjøling og sirkulerte slik så lenge motoren var i gang.

[rediger] Tenningssystemet

Tenningssystemet var enkelt med en tennspole (induksjonsspole), for hver sylinder. Den ga ikke, som på dagens biler en enkelt gnist i tenningsposisjon ved hjelp av en fordeler, men fungerte med et kontinuerlig regn av gnister, og når stemplene stod i tenningsposisjon ble bensin/luftblandingen antent. For å lette startingen var bilen utstyrt med et tørrbatteri som kunne kobles inn under selve startingen, og så kobles ut etter at motoren var startet og bilen gikk på magnet-tenninmgen.

[rediger] Model TT

Ford Model TT.1923 Bygget og brukt som buss i Sverige
Forstørr
Ford Model TT.1923 Bygget og brukt som buss i Sverige

Ford Model TT var en større variant av Ford Model T, med en total lastevekt på 1000 kg. Den ble ofte solgt som chassis slik at kjøperen selv kunne bygge karosseri etter behov. Chassiet ble brukt til å bygge til både lastebiler og busser. Den ble masseprodusert mellom 1925 og 1927, men produksjonen startet allerede i 1920.

[rediger] Eksterne lenker

Tidlige Ford-modeller 1903 - 1908

Our "Network":

Project Gutenberg
https://gutenberg.classicistranieri.com

Encyclopaedia Britannica 1911
https://encyclopaediabritannica.classicistranieri.com

Librivox Audiobooks
https://librivox.classicistranieri.com

Linux Distributions
https://old.classicistranieri.com

Magnatune (MP3 Music)
https://magnatune.classicistranieri.com

Static Wikipedia (June 2008)
https://wikipedia.classicistranieri.com

Static Wikipedia (March 2008)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com/mar2008/

Static Wikipedia (2007)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com

Static Wikipedia (2006)
https://wikipedia2006.classicistranieri.com

Liber Liber
https://liberliber.classicistranieri.com

ZIM Files for Kiwix
https://zim.classicistranieri.com


Other Websites:

Bach - Goldberg Variations
https://www.goldbergvariations.org

Lazarillo de Tormes
https://www.lazarillodetormes.org

Madame Bovary
https://www.madamebovary.org

Il Fu Mattia Pascal
https://www.mattiapascal.it

The Voice in the Desert
https://www.thevoiceinthedesert.org

Confessione d'un amore fascista
https://www.amorefascista.it

Malinverno
https://www.malinverno.org

Debito formativo
https://www.debitoformativo.it

Adina Spire
https://www.adinaspire.com