Svante Nilsson (Sture)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svante Nilsson (Sture) (1460-2. januar 1512) var riksforstander og riksråd, sønn av Nils Bosson Sture.

Svante Nilsson fikk tilnavnet «Sture» av ettertiden, noe som han selv eller andre aldri ble benyttet i samtiden, og både han og faren var egentlig av ætten eller slekten Natt og Dag, skjønt faren benyttet Sture-navnet, sannsynligvis av politiske grunner.

Svante ble født på Penningby slott i 1460 i Sveriges urolige tid i en høyadelig familie, og døde på Västerås slott i 1512, 52 år gammel. Det siste året Svante Nilsson var riksråd var 1482. Han deltok i et plyndrings- og herjingstokt mot Ivangorod i 1496. Han var en motstander av Sten Sture den eldre, men nært knyttet til Knut Alvsson. Konfliktet ble forverret i løpet av 1490-tallet etter Sten Sture den eldres behandling av Svartes far Nils og det gikk så langt at han deltok på kong Hans’ side ved opprøret mot Sten Sture den eldre. Likevel ser det ut til at de to har sluttet forbund under opprøret i 1501. I år 1510 deltok han i opprøret mot unionskongen Hans og støttet motvillig Sten Sture den eldre inntil denne døde i 1503, noe som førte til at han selv ble valgt til riksforstander.

Sommeren 1511 krevde mange innen riksrådet hans avgang under begrunnelsen at han hadde forsømt forsvaret, spesielt med anledningen det danske herjingstoktet i Vestergøtland og Småland det første halvåret av 1511. Svante Nilsson verget seg og utsatte spørsmålet til et stendermøte som skulle sammenkalles i Arboga 1512. Når tiden var inne for møtet var han allerede død i slaganfall.

Svante Nilsson ble begravd i Västerås domkirke.

[rediger] Ekteskap

1. tidigst 1486 med Iliana Erengislasdotter (Gädda), død 1495
2. 1504 med Mette Ivarsdotter (Dyre)

Hans sønn med sin første hustru het Sten Svantesson Sture, også kalt for Sten Sture den yngre og ble også riksforstander.