Erik Arvidsson Trolle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Erik Arvidsson Trolle (ca 1460-1529), geistlig, lagmann, riksråd 1487, svensk riksforstander 1512, var sønn av Arvid Trolle og Kristina Johansdotter Gadda. Trolle-familien tilhører Sveriges gamle adel som kan spores tilbake til 1300-tallet og har et halshugget troll i sitt våpenskjold.

Erik Arvidsson Trolle representerer en ubetydelig parentes i svensk historie. Han ble valgt til posisjonen som riksforstander, men fikk aldri innta den. Han synes å være, som det er sagt, en velmenende mann, men uten større kraft. Unntaket er den rolle han spilte som anklager og dommer som førte til blodbadet i Stockholm.

Han var utsett for en geistlig karriere og studerte ved universitetene i Rostock og Köln i Tyskland, hadde posisjon som kannik i Uppsala og Linköping, men ble aldri ordinert. Han giftet seg rikt med Ingeborg Filipsdotter (Tott) og bosatte seg på hennes gods Ekholmen i Uppland.

Erik Arvidsson Trolle avsluttet sin kirkelige karriere til fordel for politikken og ble riksråd i 1487. I begynnelsen sympatiserte han med unionskongen Hans, men etter at Svante Nilsson (Sture) gjorde opprør mot kongen endret han mening. Svante Nilsson (Sture) døde i 1512 og Erik Trolle ble valgt til ny riksforstander av rådet. Valget ble umiddelbart tilsidesatt av Sten Sture den yngre (sønn av Svante Nilsson) som selv tok posisjonen og beholdt den fram til 1520.

I spørsmål om lærd utdannelse hevet Erik Arvidsson Trolle seg over sin kollegaer i riksrådet og i latinsk talekunst viste han en ferdighet som imponerte utenlandske sendebud. Spesielt innen kirken hadde han sine trofaste tilhengere. Andre var mindre imponerte og Gustav Vasa uttalte i henhold til hans kandidatur at han på «ingen noenlunde var tjenelig til noe som helst verdslig regiment, uten heller å være en prestemann.»

Erik Arvidsson Trolle må ha blitt desillusjonert og deltok deretter ikke aktiv i politikken, men ble lagmann i Närke og Uppland. I tidsrommet 7.-10. november 1520 spilte han en større rolle i Stockholms blodbad da han sammen med sin sønn, erkebiskop Gustav Trolle, var ansvarlig for at et hundretalls mennesker ble drept og brent. Etter opprøret mot Christian II flyktet han til Danmark i 1521.

Han ble gift med Ingeborg Filipsdotter (Tott) første gangen, som han fikk sønnen Gustaf med, og for andre gang Carin Eriksdotter Gyllenstierna den 23. august 1516.

Barn: