Wikipedia-diskusjon:Stilmanual

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Latinske navn på dyre- og plantearter skrives i kursiv. Eksempel: Det latinske navnet på hestehov er Tussilago farfara.

Hva med å gjøre det til en generell regel, "ikke-norske navn skrives i kursiv" eller noe slik? Profoss 26. jun 2004 kl.00:13 (UTC)

Innhold 1 v.Kr og e.Kr mot f.vt og e.vt 2 Anførselstegn 3 Streker 4 Navn på militære avdelinger 5 Punktumtusenskilletegn 6 Kursiv, anførselstegn eller ingenting på tidsskrifter, magasiner og aviser? 7 Anførselstegn rundt... fiktive elementer..? 8 Roller 9 Navnekonflikt (disambiguation) 10 Skal forkortelser skrives ut eller ikke

[rediger] v.Kr og e.Kr mot f.vt og e.vt

Siden Wikipedia skal være en mest mulig objektiv burde kanskje den nøytrale før vår tidsregning brukes i stedet for før Kristus?

Vi har diskutert dette tidligere et eller annet sted, antagelig på Tinget. Min mening om dette er for det første at det fortsatt er en temmelig lite brukt tidsangivelse på norsk, og dette er ikke stedet for å innføre den, og for det andre er det bare navnet som er nøytralt, tidsregningen baserer seg fortsatt på den kristne æra. Slik jeg ser det er det mindre nøytralt å bruke en betegnelse som angir tydelig hva man daterer etter enn å bruke en som fortsatt er en kristen men fjerne den referansen og slå fast at dette er «vår tidsregning». Cnyborg 15. sep 2006 kl. 23:43 (UTC)

[rediger] Anførselstegn

Finnes det en norm for når man skal bruke anførselstegn i artikkelnavn? I prinsippet skal vel aviser, bøker, filmer, TV-serier, skip og mye annet ha anførselstegn, men er det ikke enklere å droppe anførselstegn fra artikkelnavnene, og kun bruke det i artikkelteksten? --Duffman 4. jan 2005 kl.16:09 (UTC)

• Det er en del rot på Wikipedia når det gjelder bruk av kursiv og anførselstegn. Jeg har noen bøker i typografi som har klare regler for dette. Jeg skal finne dem frem og poste hva de sier. –Peter J. Acklam 4. jan 2005 kl.16:35 (UTC)

Ypperlig. Uansett synes jeg artikkelnavnene kan klare seg uten anførselstegn – så får man heller være flinke til å bruke riktig typografi i artikkelteksten. --Duffman 4. jan 2005 kl.16:44 (UTC)

Jeg sier meg enig i dette. Profoss 4. jan 2005 kl.17:01 (UTC)

Jeg har laget en guide på min diskusjonsside. Hvis det er flere tilfeller folk lurer på, så si ifra så skal jeg legge det inn. –Peter J. Acklam 4. jan 2005 kl.17:38 (UTC)

I forhold til et konkret spørsmål som er opp nå, nemlig anførselstegn på navn på TV-serier, angir guiden til Pjacklam at det skal være kursiv og ikke anførselstegn. Det er en endring jeg synes vi godt kan gjøre; jeg synes det virker noe unaturlig å sette film- og tv-serienavn i anførselstegn, og andre reagerer også (Kissa har fingeren på avtrekkeren for å flytte en artikkel nå). Det kan nok i noen tilfeller bety at artikler må få nytt navn av typen 'N (film)' eller 'N (TV-serie)'. Cnyborg 4. jan 2005 kl.23:13 (UTC)

Hva med skipsnavn – kan vi droppe anførselstegn i artikkelnavn der også? --Duffman 5. jan 2005 kl.08:14 (UTC)

Da må i tilfelle en masse skip flyttes rundt igjen. Dessuten betyr det at vi blir nødt til å ha "(skip)" i svært mange titler, siden skip gjerne er oppkalt etter noe annet. Wolfram 5. jan 2005 kl.16:54 (UTC)

Det problemet løser seg ved å bruke fulle navn på skip, foreksempel DKM Blücher og HMS Ark Royal Profoss 5. jan 2005 kl.17:02 (UTC)

Jeg har vært litt lite aktiv de siste dagene og hadde ikke overvåket denne siden, så jeg ble kun oppmerksom på den for fem minutter siden. Jeg er i prinsippet motstander av å fjerne anførselstegnene rett og slett fordi jeg ikke ser problemet. Hvis man kan kategorisere MS «Skipets navn» som [[Kategori:Fartøy|Skipets navn]] er dette ikke noe problem. Vi bør være svært forsiktig på å lempe på prinsipper som at sidenavn og artikkelnavn ikke lenger trenger å ha samme navn. Det finnes jo bl.a. folk som meg som ikke alltid følger helt med, og da kan det fort bli rot. Dessuten kan noen f.eks. tro at DKM var herrn Blüchers initialer. jakro64 10. jan 2005 kl.19:32 (UTC)

På http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Katastrofer fremgår det at alle navn i anførselstegn bortsett fra det som begynner på «A» blir alfabetisert under "«". Dette må vel skyldes en programmeringsfeil, for de er samtlige kategorisert på samme måte iht. prinsippet [[Kategori:Fartøy|Skipets navn]]? Hva kan vi gjøre for å få dette rettet opp? jakro64 12. jan 2005 kl.10:51 (UTC)

Det er nok et argument for å droppe anførselstegn i artikkelnavnene. Forøvrig skriver Jakro: Vi bør være svært forsiktig på å lempe på prinsipper som at sidenavn og artikkelnavn ikke lenger trenger å ha samme navn. Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med "sidenavn", men det er helt vanlig her at artikkelnavnene skiller seg fra ordene som er satt i fet tekst. Eksempler: Widerøe Norge FN. Jeg er også nysgjerrig på om du mener at også aviser, bøker, filmer og TV-serier skal få anførselstegn, eller gjelder det kun skip? --Duffman 12. jan 2005 kl.13:27 (UTC)

Boktitler settes ikke i anførselstegn, men i kursiv. Wolfram 12. jan 2005 kl.14:49 (UTC)

Blir vel vanskelig å få til det i artikkelnavnet... --Duffman 12. jan 2005 kl.15:11 (UTC)

Eventuelle programmeringsfeil bør ikke tillegges noen vekt i diskusjonen om hvorvidt artikler skal ha anførselstegn, ettersom vi må anta at dette er midlertidige problemer som blir løst. Så vidt jeg kan se fra andre Wikipediaer er det ingen som har anførselstegn i oppslagsord. Derimot hender det oppslagsord står med anførselstegn i artikkelen. Se f.eks. da:Titanic. –Peter J. Acklam 12. jan 2005 kl.15:26 (UTC)

Norsk har en tradisjon for å skrive skipsnavn i anførselstegn, men jeg ser at norske leksika såvel som den engelske utgaven bruker kursiv også her. Kanskje dette er en bedre og lettere løsning, slik at man unngår misforståelser mellom f.eks. stedsnavn og skip, personer og skips osv.? Når jeg skrev sidenavn, mente jeg også her artikkelnavn; jeg mener at det estetisk tar seg bedre ut hvis overskriften på siden sammenfaller med ingressens innledning. I de tilfeller der dette er praktisk mulig bør dette være så likt som mulig. Jeg synes et kortord eller forkortelse er greit, men ikke perfekt. jakro64 13. jan 2005 kl.09:49 (UTC)

Skipsnavn i kursiv er feil på norsk. Store Norske, som er det eneste moderne almenne leksikonet av en viss størrelse på norsk, bruker da anførselstegn (hvertfall i den trykkede utgaven). Hva som gjøres på en: er jo ikke relevant da en: er et annet språk med andre tegnsetningsregler m.v. på mange områder. Jeg stemmer for å skrive navnene i anførselstegn inne i artiklene, men om nødvendig uten i titlene. Den sistnevnte løsningen er antagelig også best med hensyn til artiklenes plassering i søkemotorer. Wolfram 13. jan 2005 kl.11:28 (UTC)

Skip - kursiv eller anførselstegn? - jeg har laget noen artikler om krigsskip og trodde at praksis her var å bruke kursiv, hva er det som gjør skip så spesielle at de må ha anførselstegn? Situasjonen nå er at det er full forvirring i bruken av kursiv/anførsel i de fleste temaområdene, og jeg foreslår at vi har en fast regel for alle tema - helst kursiv. --Svart 28. sep 2005 kl.09:56 (UTC)

[rediger] Streker

Etter det jeg har forstått brukes sitatstrek (–) til sitat, mens den lengre — — — er en tankestrek, og kan brukes som jeg har gjort nå. Er det noen eksperter som kan kommentere dette?

Marstr2 4. okt 2005 kl.21:02 (UTC)

Er ingen ekspert, men jeg har aldri sett — brukt på norsk annet enn i Bobsey-barna-bøker fra mine foreldres barndom. Jon Harald Søby 4. okt 2005 kl.21:39 (UTC)

Svaret står jo i stilmanualen (her) og lyder: Norsk (og ellers europeisk) tankestrek er n-dash («–»), mens m-dash («—») ikke er i bruk i det hele tatt. Sitering skjer med anførselstegn («»). Hanno 6. okt 2005 kl.10:28 (UTC)

Hanno, det er nettopp den setningen jeg stiller spørsmålstegn ved! :) Martin Strand 6. okt 2005 kl.17:58 (UTC)

Ok, Marstr2, da beklager jeg!!! Men konklusjonen blir den samme. Ifølge Språkrådet er det n-dash som er den norske tankestreken (offisielt). Og rent praktisk har jeg aldri sett m-dash i bruk i noe annet språk enn amerikansk engelsk. Hanno 6. okt 2005 kl.18:51 (UTC)

Her tror jeg det er noen misforståelser ut og går... I norsk har vi både tankestrek og bindestrek, og de blir faktisk begge brukt i alt fra aviser til romaner. Jeg anbefaler alle å besøke disse oppklarende sidene hos Språkrådet: Tankestrek og Bindestrek. Denne seksjonen trenger åpenbart redigering, mer en det jeg kan gjøre i denne omgang. Josi 10. mai 2006 kl.14:57 (UTC)

Hvor ligger misforståelsen? Selvfølgelig brukes både bindestreker og tankestreker. Aviser er en dårlig rettesnor siden de ofte bruker bindestrek der det skal være tankestrek (og til og med motsatt). Men når tankestrek brukes, så skal den være «–» og ikke «—». Det handlet den ovenstående utvekslingen om. Hanno 23. mai 2006 kl.20:50 (UTC)

Jo på norsk brukes både «–» og «—». Når tankestrek brukes må man bruke «—» som er lengre enn bindestrek. Nok en gang: sjekk ut de to lenkene ja la ut over. Etter min mening bør denne setningen altså endres: "Sitatstrek (–) settes inn ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnet der. (Det er den korteste av de to strekene. Den lengste (—) brukes aldri i norsk.) Ellers kan en skrive inn HTML-koden –." Josi

Dette gjelder også det siste punktet i "Norsk kontra engelsk". Her står det: "På amerikansk engelsk brukes en lang tankestrek uten luft rundt (før—etter), mens på norsk og britisk engelsk brukes en kortere tankestrek med luft rundt (før – etter)." Dette er feil. På norsk bruker vi både kort strek (bindestrek) og lang strek (tankestrek). Ved bruk av tankestrek skal man ha luft eller ikke luft rundt tankestreken ut fra sammenhengen. Disse reglene kan være litt kompliserte, men ikke verre enn at man med litt etterretting av artiklene kan følge disse. Kanskje det enkleste er å henvise til Språkrådets meget lettfattelige forklaringer? Josi 10. jun 2006 kl.14:51 (UTC)

Bindestrek: «-», tankestrek: «–», lang tankestrek (ikke i bruk i norsk): «—». Språkrådet-sida du henviser til bruker «–», ikke «—». Jon Harald Søby 10. jun 2006 kl.14:52 (UTC)

[rediger] Navn på militære avdelinger

Burde militære avdelingsnavn stå i noen bestemt stil? Harald Hansen 29. okt 2005 kl.15:47 (UTC)

Hmm, vi må ivertfall gjøre noe konkret med forskjellige divisjons og arménavn, den 8 armé kan jo foreksempel vise til så mangt, både tysk, britisk, russisk og amerikansk. Profoss 29. okt 2005 kl.17:28 (UTC)

Vi har allerede den britiske 8. armé. Det er vel bare å følge på? Jeg ser i Norsk Forsvarshistorie at avdelingsnavnene skrives rett frem 2. divisjon, 6. divisjon osv. www.mil.no skriver avdelingsnavn som ikke begynner med et siffer med stor forbokstav: Infanteribataljon nr. 2. Avdelinger med bokstav-"nummerering" skrives med stor bokstav: Kompani B. Harald Hansen 29. okt 2005 kl.20:21 (UTC)

[rediger] Punktumtusenskilletegn

I stilmanualen står det at åpenrom skal brukes som tusenskilletegn (f.eks. 100 000). På norsk er det også vanlig å bruke punktum som tusenskilletegn (f.eks. 100.000). Er denne skrivemåten godtatt på norsk Wikipedia? Uansett konklusjon bør vel dette presiseres i stilmanualen.... mvh Janas 22. des 2005 kl.10:41 (UTC)

Det skal ikke være punktum noe sted: [1]. --–Duffman 22. des 2005 kl.10:42 (UTC)

OK. Takk for kjapt og greit svar. Dersom ingen protesterer vil jeg legge inn en setning om dette i stilmanualen. Punktum er såpass mye brukt av ulike aviser at det kan være greit å klargjøre dette. Janas 22. des 2005 kl.11:01 (UTC)

Det kan bemerkes at det i finansnæringen alltid benyttes punktum som tusenskilletegn, samt at diverse aviser (bl.a. Dagens Næringsliv) benytter dette. Bankenes begrunnelse er at man skal holde tallene sammen, og avisene bruker begrunnelsen er at man da slipper å kode «non breaking space»(!). 213.161.240.164 28. Dec 2005 kl.14:04 (UTC)

Lesbarheten blir mye bedre med punktum. Økt lesbarhet gjør dessuten artiklene mer tilgjengelig. --KEBman 7. jul 2006 kl.13:18 (UTC)

[rediger] Kursiv, anførselstegn eller ingenting på tidsskrifter, magasiner og aviser?

Dagbladet er satt i anførselstegn, VG er satt i kursiv, mens Aftenposten er uten formatering. Hva er korrekt? Stilmanualen, under «Anførselstegn» sier:

• «Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler (men titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker settes i kursiv).»
• «Navn på faste publikasjoner (aviser m.v.)»

Dette er vel noe selvmotsigende?

Under «Norsk kontra engelsk» står det dessuten følgende: «På engelsk settes avistitler i kursiv, men på norsk brukes anførselstegn.»

Jeg antar da at man skal benytte anførselstegn? Er det riktig? Kan noen i så fall rydde litt opp i Stilmanualen slik at det kommer godt nok frem? Sist, er praksis den samme for magasiner og andre tidsskrifter den samme som for aviser? JonasRH 20. jan 2006 kl.11:46 (UTC)

Jeg snublet akkurat over denne selv, da jeg rettet opp noe i LEGO til det jeg trodde var riktig. Kan "noen" fikse dette? Harald Hansen 2. feb 2006 kl.08:41 (UTC)

Jeg beklager, fordi «bumping» er i utgangspunktet fælt. Jeg har ikke en gang noe å tilføre. Jeg anser likevel dette som såpass viktig siden «kaoset» bare vokser jo lenger vi venter med å rydde opp i våres svært paradoksale regelsett. Hvem var det som utformet disse retningslinjene? Kan vi ikke spørre gjeldende?  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 15. feb 2006 kl.16:11 (UTC)

Stemmer. Det var en selvmotsigelse i stilmanualen. Aviser ble diskutert for en stund siden (jeg husker ikke hvor, antakelig Tinget) med det resultat at kursiv ble ansett som det riktige. Åpenbart ble ikke stilmanualen rettet opp tilsvarende. Hanno 15. feb 2006 kl.21:49 (UTC)

Ifølge Christer Hellmarks Håndbok i typografi skal tidsskrifter settes i anførselstegn. Etter hva jeg har sett er det normalt verken å bruke anførselstegn eller kursiv. Jeg vet at det har blitt argumentert for kursiv, men jeg har tilgode å se noen kilder eller referanser til at dette skal være riktig. –Peter J. Acklam 19. feb 2006 kl.15:47 (UTC)

Det var da riktig «trist» ettersom jeg allerede har forandret formateringen i noen avisartikler til kursiv. Dette bør vi få klarhet i! Hvis jeg får tid i morgen skal jeg stikke innom biblioteket på jakt etter typografibøker.  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 19. feb 2006 kl.15:51 (UTC)

[rediger] Anførselstegn rundt... fiktive elementer..?

Jeg ser i en rekke artikler, bl.a. nå nettopp Den lengste reisen, at det brukes mye anførselstegn, typisk i handlingsreferatet. Det går ofte litt utydelig frem rundt hva anførselstegnene settes, men jeg resonnerte meg hurtig frem til at det måtte være rundt fiktive elementer. Er det riktig? Jeg finner ikke bakgrunn for at det skal gjøres i Stilmanualen, men det er ganske utbredt likevel. Vi trenger en klar standard for slike ting!  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 18. feb 2006 kl.14:54 (UTC)

Det er iallefall utbredt, og ikke så rent ulogisk heller, om man tenker seg litt om. Om jeg er helt enig i bruken skal jeg la være ukommentert, men slik det er i dag er det vel brukt anførselstegn i de fleste artikler. Jeg tror man i en liten minidiskusjon en gang kom fram til at hvis artikkelen begynner med ... er en figur i bok/filmserien Ringenes Herre osv, så trenger man ikke anførselstegn rundt de fiktive elementene. Hvis artikkelen derimot omhandler en film eller et annet reelt produkt, så skal det være anførselstegn... Dette går vel ikek klart fram av stilmanualer og slikt, men noen kunne kanskje ta på seg oppgaven med å innføre det som er korrekt (uten at jeg vet hva som er korrekt)? OPus- (Disk.|Bidrag) 18. feb 2006 kl.14:58 (UTC)

Enig med Opus. Hovedpoenget må være at det går klart og tydelig frem at det er snakk om fiksjon. Da er det vanlig å bruke anførselstegn, men det er mulig det finnes andre (bedre?) måter å gjøre det på. --–Duffman 18. feb 2006 kl.15:00 (UTC)

Aha, det høres ut som en grei linje for min del, at anførselstegn er nødvendig så lenge artikkelen omhandler noe reelt. Jeg spurte om det samme på IRC en gang, og da ble jeg fortalt at «det er vel ikke nødvendig så lenge det går tydelig frem at det er snakk om et fiktivt element». Vel, nei, kanskje ikke, men jeg tror det vil bli et ustyrlig kaos hvis alle skal tolke slike linjer (jeg tror faktisk vi har et kaos nå). Vi må ha noe konkret, og vi har vel kanskje det. Hvis regelen er som OPus sier, så foreslår jeg at noen inkluderer den i Stilmanualen snarest. På forhånd takk. :-)  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 18. feb 2006 kl.15:08 (UTC)

Nå har jeg brukt anførselstegn på noe som kanskje minner om riktig måte i artiklene Den mørke materien (mye arbeid) og The Elder Scrolls III: Morrowind. Da jeg «rettet opp» i artikkelen om Den mørke materien begynte jeg å lure mer spesifikt på hva jeg skulle sette i anførselstegn. Ta f.eks. en «daimon», en fantasiskapning fra Den mørke materien-universet. Begrepet brukes utallige ganger. Når skal det settes i anførselstegn? Hver gang? Nei, takk. Jeg begynte også å lure på hvor grensen til fiksjon gikk. Store deler av handlingen i trilogien foregår på Svalbard, men nå fremkommer jo øyen på en helt annen måte enn i virkeligheten, ettersom den er sterkt modifisert. I tillegg har jeg, som dere ser, satt alle fiktive egennavn i anførselstegn. Men blir det ikke for overflødig? Ta f.eks.: « ved hjelp av «lord Asriel»s «gallivespere» «lady Salmakia» og «Chevalier Tialys» ».

Kommentarer ønsket. Og jeg står fortsatt på at vi burde utarbeide noen nokså entydige retningslinjer for hvordan anførselstegn skal anvendes i forhold til fiktive elementer.  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 18. feb 2006 kl.17:15 (UTC)

Jeg er enig i at en diskusjon bør fremkomme, og at det i en del artikler nok blir vanvittig mange anførselstegn (det var av den grunn jeg reagerte så sterkt da jeg først ble gjort oppmerksom på «reglene»). Det er nok en litt vanskelig diskusjon dette, og jeg skal være den første til å si at jeg egentlig ikke har peiling på hvordan det best kan gjøres (for ikke å snakke om hvordan det blir mest korrekt). OPus- (Disk.|Bidrag) 18. feb 2006 kl.17:18 (UTC)

Jeg syns det blir for mye av det gode. Den mørke materien blir nesten komisk på grunn av tegnene. På bakgrunn av dette velger jeg å spørre om det er nødvendig å bruke anførselstegn i det hele tatt når det gjelder fiktive personer og verdener? --Torstein 19. feb 2006 kl.12:51 (UTC)

Jeg sitter med de samme tankene. Likevel synes jeg anførselstegn fungerer greit i mange artikler, og jeg er som sagt for at vi utarbeider en klar standard for hvordan dette skal gjøres. Men så lenge standarden byr noen artikler på problemer, synes jeg vi bør betrakte nødvendigheten av anførselstegnene der de faktisk ikke skader artikkelen. Jeg tror svært få lesere vil ha problemer med å skille fiksjon fra virkelighet i en godt skrevet artikkel, selv om fiktive elementer ikke er markert med anførselstegn. Likevel, det er et leksikon, og man bør egentlig unngå gambling. Men de bruker ikke noe på engelsk Wikipedia, gjør de vel?

Vi lærte noe i norsken forleden, om det å skrive referater. Jeg lurer på om læreren kalte det referatmarkører (eller noe slik), altså innskudd i teksten som påminnet leseren om at det var snakk om et referat og ingenting annet. Ta f.eks. «i boken møter vi...», «hovedpersonen...», og så videre. Det er kanskje ikke idiotsikkert, men det kan søren ikke være langt unna. :)  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 19. feb 2006 kl.13:16 (UTC)

Jeg forholder meg til stilmanualen når jeg bruker anførselstegn. - Helga 19. feb 2006 kl.14:33 (UTC)

Mamma har alltid sagt at jeg er blind. På bakgrunn av hvilket punkt setter du karakterer fra filmer o.l. i anførselstegn?  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 19. feb 2006 kl.14:40 (UTC)

Hellu igjen. Jeg har tatt denne diskusjonen før - se diskusjonssiden til OPus for hvordan den endte der. - Helga 25. feb 2006 kl.15:58 (UTC)

[rediger] Roller

Her er en sak jeg ikke har funnet svar på i Stilmanualen (tilgi meg om jeg har vært blind...)

Det gjelder bruk av anførselstegn/kursiv i roller (som i filmroller).

Eksempel: Hva er riktig her:

1. Bruce Willis som John McClane i Die Hard.
2. Bruce Willis som John McClane i Die Hard.
3. Bruce Willis som «John McClane» i Die Hard.

Jeg har tolket det slik at 3) er den riktige (og har faktisk «rettet» flere 2-ere til 3), men er usikker på dette. Skal det for øvrig skilles på om rollen er et fullt navn (John McClane) eller om rollen gjelder bare et fornavn/kunstnavn (Nemo, Supermann). Her bør vi vel ha en standard som fortjener ei linje i Stilmanualen? Grindstein 31. mai 2006 kl.09:17 (UTC)

Enig, 3) er riktig, og dette bør stå i stilmanualen. -- Duffman, 31. mai 2006 kl.09:46 (UTC)

Dette har jo å gjøre med diskusjonen ovenfor, som (sørgelig nok) aldri fikk et klart utfall. Det er snakk om ting som ikke er reelle, som tilhører en fiktiv verden. Filmkarakterer er en av mange slike ting. På engelsk Wikipedia nøyer de seg med å markere slike ting klart språklig, og etter å ha prøvd meg litt frem, har jeg funnet ut at i mange tilfeller blir bruken av anførselstegn så utstrakt at det går drastisk utover lesbarheten (sammenlikne disse: [2] (med anførselstegn) og [3] (uten)). Som sagt synes jeg vi bør lage en slags regel for dette, litt etter hva som er grammatisk korrekt og litt etter hva som faktisk tjener en artikkel. I artikler om bøker og filmer kan det bli litt ekstremt noen ganger, synes jeg.  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 31. mai 2006 kl.10:15 (UTC)

[rediger] Navnekonflikt (disambiguation)

Det burde stå noe i redigerings- eller stilmanualen om hvordan man løser navnekonflikter (disambiguation of names). For hvordan gjør man dette? Hvis jeg jobber med Hans Kåre Johansen, maler, mens det allerede finnes en artikkel på Hans Kåre Johansen, forfatter, da sliter jeg litt. Kan jo ikke slette forfattere til fordel for maleren, og omvendt. --KEBman 7. jul 2006 kl.13:14 (UTC)

[rediger] Skal forkortelser skrives ut eller ikke

Det står at man skal unngå forkortelser (Husk: Bruk hele setninger og unngå forkortelser.), men man bør vel understreke at etablerte forkortelser som f.eks., dva. og lignende bør benyttes? Jeg mener å huske at en representant fra Spårkrådet ropte et varsko med hensyn til Word-programmets tendens til å skrive forkortelsene helt ut. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Knutatle (diskusjon · bidrag)

Det er ingen grunn til ikke å skrive forkortelser helt ut. Vi har ikke plassmangel her. Cnyborg 18. okt 2006 kl. 15:30 (UTC)

Jeg syns det er en grunn til ikke å skrive vanlige forkortelser helt ut: De hemmer leseflyten. «F.eks.», «bl.a.», «osv.» og «dvs.» er såpass etablerte at ingen stusser over dem. Samtidig blir setningene ganske mye lenger (og delvis rett og slett tunge å lese) hvis man skriver dem ut. Syns nå jeg. Men når saken først kommer opp, vil jeg gjerne gi min støtte til «ikke skriv ut alt sammen til enhver pris»-bevegelsen. Hanno 3. nov 2006 kl. 16:47 (UTC)

Enig med Hanno. Forkortelser som det ikke er vanlig å skrive helt ut, av typen «bl.a.» og «f.eks.», er det ikke nødvendig å skrive helt ut. Forkortelser av typen «mht.» og «pga.» bør helst ikke forekomme, fordi det er et slurvete språk som man ikke bruker i et leksikon. Kph 3. nov 2006 kl. 19:41 (UTC)