Solenergi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Solenergi er de forskjellige formene for energi man kan tappe fra solen.
Bakgrunnen for å bruke solen som energikilde er at jordoverflaten mottar omtrent 1400 W / m2, målt på en overflate som står normalt på (i en rett vinkel på) solen. Av den totale energien går omtrent 19% bort i absorbasjon i atmosfæren, og skyer reflekterer gjennomsnittlig 35%. Vanligvis regner man 1020 W per kvadratmeter ved havoverflaten. Håpet er å bruke denne «gratis» energien, men det finnes flere praktiske problemer som plassmangel, oppstartkostnad og værforhold.
Som direkte former for solenergi regner man da:
- sollys treffer en solcelle og genererer energi.
- sollys treffer en absorberende overflate, og varmen bæres bort av en krets med væske.
- sollys treffer overflaten på solseilet til et romfartøy, og konverteres direkte til kraft som skyver romfartøyet.
- sollys treffer et speil eller en fiberoptisk kabel, som igjen leder lyset inn i en bygning.
Solceller
Solenergi kan omdannes til elektrisitet ved hjelp av solceller. Disse kalles også photovoltaic (PV) celler, etter effekten som omdanner sollys til elektrisitet (den fotovoltaiske effekt). En solcelle består av en tynn skive nesten 100 % ren silisium, kalt en wafer. Waferen blir viderebehandlet slik at når den belyses utvikles elektrisitet. Vanligvis er en rekke solceller koblet sammen i et panel, et solcellepanel.
En norsk bedrift, ScanWafer, er en av verdens største produsenter av wafere til solceller.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Norsk Solenergiforening
- AltOmSolvarme - nyheter innenfor solvarme (dansk)
Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
