Slaveri i USA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slave«patruljer», hovedsakelig fattige hvite, ble bemyndiget til å lete etter, stanse, piske, lemleste og til og med drepe slaver som brøt slavelovene. Abolisjonister viste til slavelovene som eksempler på det sørlige samfunnets barbarisme.

Historien til slaveri i USA begynte kort tid etter at europeere først slo seg ned i det som i 1776 ville bli Amerikas forente stater. Praksisen tok slutt i 1863–65 med Abraham Lincolns frigjøringsproklamasjon. Den endte med innføringen av det trettende grunnlovstillegget i 1865.

Fra rundt 1619 til 1865 ble mennesker av afrikansk avstamning lovlig holdt som slaver innenfor grensene til dagens USA. Økonomien til det unge landet ble gjort mulig hovedsaklig gjennom gratis arbeidskraft utført av slaver. Rundt en halv million afrikanere ble ført over fra Afrika under slavehandelen, men på grunn av lover som gjorde barna av slaver til slaver, vokste slavebefolkningen i USA til fire millioner i folketellingen i 1860.

[rediger] Slaveri i koloniene

Den andre nedtegnelsen av slaveri i de amerikanske koloniene begynner med 20 svarte som ble ført av et nederlandsk skip og solgt til den engelske kolonien Jamestown, Virginia, i 1619 som kontraktstjenere. Overgangen fra kontraktstjenere, tjenere som var under kontrakt for en avsatt tid, til rasemessig slaveri, skjedde gradvis. Der er ingen lover med tanke på slaveri tidlig i Virginias historie, men innen 1640 hadde domstolene i Virginia dømt minst en svart tjener til slaveri.

Tre tjenere som arbeidet for en bonde kalt Hugh Gwyn rømte til Maryland. To var hvite, en var svart. De ble tatt i Maryland og returnert til Jamestown, hvor en domstol dømte alle tre til 30 piskeslag, en alvorlig straff selv etter 1600-tallets Virginia. De to hvite mennene ble dømt til ytterliggere fire års tjenerskap, et år mer for Gwyn fulgt av ytterliggere tre år for kolonien. Men i tillegg til piskingen, fikk den svarte mannen, John Punch, ordre om å «tjene sin herre eller hans oppdrag i hans livstid, her eller andre steder.»

Det var først i 1661 at en henvisning til slaveri dukket opp i Virginias lovverk, og denne loven ble rettet mot hvite tjenere, mot de som rømte med en svart tjener. Året etter gikk kolonien ett steg lenger ved å hevde at barn som ble født skulle være bundet eller frie i henhold til morens status. Forvandlingen hadde begynt, men det var ikke før slavelovene i 1705 at statusen til afroamerikanerne ble beseglet.

Opprinnelig ble indianere og andre grupper, hovedsaklig europeere som fangede soldater, mindre kriminelle osv, brukt som slaver (eller kontraktsfestede tjenere) fra 1600 til 1800, men innen det 19. århundre var nesten alle slaver svarte. Under den britiske kolonitiden ble slaver brukt hovedsaklig i de sørlige koloniene og i mindre grad i de nordlige. Tidlig var slavene mest nyttige i dyrkingen av indigo-planter, ris og tobakk, bomull var en avling på siden. Slaver var mest økonomiske i plantasje-landbruk. Mange landeiere begynte i økende grad å bli avhengige av arbeidskraften til slaver for å overleve, og lovgivningen svarte med stadig strengere reguleringer på tvangsarbeid, kjent som slavelovene.

Indianerstammer tok ofte slaver fra andre stammer, men det skal merkes at disse slavene ikke ble behandlet like hardt som slaver som tilhørte hvite slaveeiere. Indianerslavene var kjent for å bli mer behandlet som familie enn eiendom. Etter 1800 begynte cherokeene å kjøpe og bruke svarte slaver, en praksis som de fortsatte med etter at de ble omplassert til indianerterritoriet (Oklahoma) i 1830-årene. Disse stammene støttet Konføderasjonen i borgerkrigen, men først og fresmt for å bli spart for amerikansk imperialisme. Deres slaver ble satt fri av frigjøringsproklamasjonen.

Historiske nedtegnelser indikerer at noen slaveeiere behandlet slavene sine dårligere enn andre. Noen slaveeiere voldtok og pisket slavene, og skar til og med kroppsdeler av slaver som forsøkte å flykte, mens andre slaveeiere sørget materielt for sine slaver og var mindre voldelige. I mange husholdninger, varierte behandlingen av slavene med slavens hudfarge. Mørkere slaver arbeidet på åkrene, mens lysere slaver eller «husnegre» ble satt til å arbeide i huset og hadde bedre forhold. USAs slavebefolkning var den eneste slavebefolkningen i historien som økte gjennom fødsel fremfor import. Tolkningen av dette faktum har vært emne for mye debatt.

[rediger] 1750-årene til 1850-årene

Noen av de britiske koloniene forsøkte å avskaffe slavehandelen. Det britiske guvernørrådet la ned mot Virginias vedtak, Rhode Island forbød import av slaver fullstendig i 1774. Alle statene, unntatt Georgia, hadde bannlyst eller begrenset handelen innen 1786, Georgia fulgte etter i 1798, selv om noen av disse lovene senere ble omgjort ^[1].

Etter 1776 vokste antislavestrømninger i landet, de var sterkere i Pennsylvania hvor kvekerne var sterkest. De forskjellige forsamlingene av kvekere forsøkte i begynnelsen av 1750-årene å overtale sine medlemmer om at de ikke skulle eie slaver, noen som stod i mot dette kravet ble utvist fra forsamlingen. Noen forsøkte å overtale andre om å gjøre det samme. Der var en utstrakt følelse under revolusjonen om at slaveri var galt og at det til slutt ville bli avskaffet. De nordlige statene gjorde frigjøringsvedtak mellom 1780 og 1804, de fleste av dem la opp til gradvis frigjøring og en spesiell status for de frigjorte, slik at det fremdeles var en del «permanente lærlinger» i New Jersey i 1860 ^[2]. De siste som frigjorde slavene var New York (1799) og New Jersey (1804).

Grunnloven til Vermont uttrykkte slaveriet for avskaffet (i det minste for voksne) i 1777. Grunnloven til Massachusetts fra 1780 erklærte at alle menn var «født frie og like», slaven Quork Walker gikk til rettsak for å få sin frihet på dette grunnlaget og ble satt fri og dermed avskaffet slaveriet i staten.

Den økonomiske verdien i plantasjeslaveriet ble forsterket i 1793 med oppfinnelsen av Cotton gin av Eli Whitney, en maskin som var laget for å separere bomullsfibrene fra frøhusene og de noen ganger klebrige frøene. Oppfinnelsen revolusjonerte bomullsdyrkingsindustrien ved å øke kvantiteten av bomull som kunne foredles på en dag med femti ganger. Resultetet var en eksplosiv vekst i bomullsindustrien, og en proporsjonal vekst i behovet for slavearbeid i sør.

Samtidig bannlyste de nordlige statene slaveri, selv om Alexis de Toqueville påpekte i Democracy in America (1835) at dette ikke alltid ble gjort med de beste motiver. Ettersom nordstatene avskaffet slaveriet, betydde ikke dette alltid at slavene ble satt fri. I mange tilfeller oppmuntret det bare slaveeierne til å flytte slavene sine til stater som fremdeles tillot slaveri. Dette resulterte i at befolkningen av svarte amerikanere flyttet sørover. De sørlige statene hadde ikke denne muligheten til å fjerne sin svarte befolkning siden slavene allerede utgjorde en mye større andel av den totale befolkningen og den internasjonale slavehandelen var avskaffet. Dette førte til at slaveriet fikk sterkere oppslutning av frykt for hva slavene ville gjøre dersom de ble satt fri.

Akkurat i det behovet for slaver økte, ble det lagt restriksjoner på forsyningen. USAs grunnlov som ble adoptert i 1787, forhindret kongressen fra å bannlyse importen av slaver før 1808. 1. januar det året la kongressen ned forbud om ytterliggere import. Enhver ny slave måtte være etterkommer av de som for tiden var i USA. Men den interne slavehandlen og involveringen i internasjonal slavehandel eller utrustning av slaveskip utført av amerikanske statsborgere ble ikke bannlyst. Selv om der var noen brudd på denne lovgivningen, ble amerikansk slaveri mer eller mindre selvforsynt. Slavehandelen over land fra Virginia og Carolina-statene til Georgia, Alabama og Texas fortsatte i et halvt århundre.

Siden statene i midvesten bestemte i 1820-årene ikke å tillate slaveri og siden de fleste nordøstlige statene ble fristater gjennom lokal avskaffelse, dannet det seg en nordlig blokk av fristater til et sammenhengende geografisk område. Delingslinjen var Ohio River og Mason-Dixon-linjen mellom slavestaten Maryland og fristaten Pennsylvania.

Gjennom den første halvdelen av det 19. århundre, vokste en bevegelse for å få slutt på slaveriet frem, også kalte abolisjonisme, frem, i hele USA. Denne reformen fant sted blant sterke støttespillere av slaveriet blant hvite sørstatsfolk som begynte å henvise til den som «den merkelige institusjonen» i et defensivt forsøk på å differensiere det fra andre eksempler av tvangsarbeid. Det store velfinansierte American Colonization Society hadde et aktivt program med å sende tidligere slaver og frie svarte som meldte seg frivillig tilbake til Afrika, den amerikanske kolonien Liberia.

Etter 1830 erklærte en religiøs bevegelse ledet av William Lloyd Garrison slaveriet som en personlig synd og krevde at eiere skulle angre umiddelbart og starte med å frigjøre slavene. Denne bevegelsen ble svært kontroversiell og var en faktor i utbruddet av borgerkrigen.

Noen svært få abolisjonister som John Brown var for å bruke væpnet makt til å skape opprør blant slavene, andre foretrakk å bruke lovgivingssystemet.

Innflytelsesrike ledere av abolisjonistbevegelsen (1810-60) inkludert:

• William Lloyd Garrison, publiserte avisen The Liberator
• Harriet Beecher Stowe, forfatter av Onkel Toms hytte
• Frederick Douglass, nasjonens mektigste talsmann mot slaveri, en tidligere slave. Mest kjent for sin bok «Narritive in the Life of Frederick Douglass»
• Harriet Tubman, hjalp 350 slaver til å flykte fra sør, ble kjent som «konduktøren» av «undergrunnsjernbanen».

Slaveopprør som brukte væpnet makt (1700–1859) inkluderer:

• Opprøret i New York 1712
• Stono-opprøret (1739) i South Carolina
• New York slaveopprør i 1741
• Gabriels opprør (1800) i Virginia
• Slaveopprøret i Louisiana Territory, ledet av Charles Deslandes (1811)
• George Boxley opprøret (1815) i Virginia
• Fort Blount opprøret (1816) i Florida
• Denmark Vesey opprøret i Virginia (1822)
• Nat Turners opprør (1831) i Virginia
• Amistad (1839) på et spansk skip

[rediger] 1850-årene til borgerkrigen

Etter at Kansas-Nebraska Act ble vedtatt i 1854, brøt det ut grensekriger i Kansas Territory hvor spørsmålet om det skulle innlemmes i unionen som en slavestat eller fristat ble overlatt til innbyggerne. Abolisjonisten John Brown var aktiv i spetakkelet og drepingen i «Bleeding Kansas.» Samtidig preget frykten for at «slavemakten» var i ferd med å ta full kontroll over den nasjonale regjeringen de republikanske slavemotstanderne.

Høyesterett forsøkte å løse saken, men dens avgjørelse i Dred Scott-saken i 1857 hevet bare temperaturen. Flertallet stemte for at slaveriets tilstedeværelse i midvesten var lovlig, når eiere krysset inn i frie stater. Dette var et ytterliggere bevis for republikanere som Abraham Lincoln at slavemakten hadde tatt kontroll over høyesterett.

Splittelsen slo ut i full blomst med presidentvalget i 1860. Valgmannsforsamlingen var delt i fire grupper. De sørlige demokratene fremmet slaveri, republikanerne avskydde det, de nordlige demokratene sa at demokrati krevde at folket selv måtte avklare slaveri lokalt, mens det konstitusjonelle partiet sa at overlevelsen til unionen var i fare og alle kompromisser måtte inngås. Lincoln, republikaneren, vant med et flest stemmer totalt og flertall blant valgmannsstemmene. Lincoln dukket derimot ikke opp på stemmesedlene til de ti sørstatene, dermed hadde valget av ham splittet nasjonen langs seksjonslinjer.

Mange slaveeiere i sør fryktet at den reelle hensikten til republikanerne var avskaffelse av slaveriet i stater hvor det allerede eksisterte, og at den plutselige frigjøringen av fire millioner slaver ville bli problematisk for slaveeierne og for økonomien som fikk sin største profitt fra arbeidskraften til mennesker som ikke fikk betalt. De hevdet også at forbud mot slaveri i nye stater ville ødelegge det de så på som en hårfin balanse mellom frie stater og slavestater. De fryktet at ved å gjøre slutt på denne balansen, ville det industrielle nord med sitt ønske om høye tollavgifter på importerte varer, dominere unionen.

Kombinasjonen av disse faktorene førte til at sør trakk seg ut av unionen og dermed startet den amerikanske borgerkrigen. Ledere i nord som Lincoln og Chase hadde sett på interessene rundt slaveri som en politisk trussel. De så på Amerikas konfødererte stater som hadde kontroll over Mississippi og vesten som politisk og militært uakseptabelt.

Den amerikanske borgerkrig som begynte i 1861, førte til slutten på slaveriet i Amerika. Lincolns frigjøringsproklamasjon 1. januar 1863 lovet slavene i Konføderasjonen frihet så snart unionens arméer nådde dem. Proklamasjonen gjorde frigjøringen av slaveri til et offisielt krigsmål som ble innført ettersom unionen tok territorium fra Konføderasjonen. Ifølge folketellingen i 1860, ville denne politikken frigjøre nesten fire millioner slaver, eller over 12% av den totale befolkningen i USA.

Arizona Organic Act avskaffet slaveriet den 24. februar 1863 i det nylig opprettede Arizona Territory. Tennessee og alle grensestatene (med unntak av Kentucky) avskaffet slaveri innen tidlig 1865. Formelt ble de siste 40 000 slavene satt fri i Kentucky ^[3] ved den endelige ratifiseringen av de tretten tilleggene til grunnloven i desember 1865.

Mange slaver sluttet seg til unionsarméen som arbeidere eller styrker, og andre dro til flyktningeleirer eller flyktet til byene. Frigjøring som realitet kom til de gjenværende slavene etter overgivelsen til alle konfødererte styrker våren 1865. Der var fremdeles 250 000 slaver i Texas. De ble satt fri så snart som nyhetene om Konføderasjonens kollaps ankom, den 19. juni 1865. Denne dagen feires i Texas, Oklahoma og andre områder og minner datoen som nyhetene ankom de siste slavene i Galveston, Texas.

[rediger] Utviklingen av befolkningen i USA

[rediger] Referanser

1. ^ Morison and Commager: Growth of the American Republics 212-220
2. ^ Richard S. Newman, Transformation of American abolitionism : fighting slavery in the early Republic chapter 1
3. ^ E. Merton Coulter, The Civil War and Readjustment in Kentucky (1926) s 268-70.

[rediger] Litteratur

[rediger] Primærkilder

• Albert, Octavia V. Rogers. The House of Bondage Or Charlotte Brooks and Other Slaves. Oxford University Press, 1991. ISBN 0-19-506784-3
• Berlin, Ira, Joseph P. Reidy og Leslie S. Rowlands, eds. Freedom: A Documentary History of Emancipation, 1861-1867 5 vol Cambridge University Press, 1982.
• Blassingame, John W., ed. Slave Testimony: Two Centuries of Letters, Speeches, Interviews, and Autobiographies. Louisiana State University Press, 1977.
• A Narrative of the Life of Frederick Douglass, an American Slave (1845) (Project Gutenberg: [1]), (Lydbok på FreeAudio.org [2])
• «The Heroic Slave.» Autographs for Freedom. Ed. Julia Griffiths Boston: Jewett and Company, 1853. 174-239. Tilgjengelig på siden til Documenting the American South [3].
• Frederick Douglass My Bondage and My Freedom (1855) (Project Gutenberg: [4])
• Frederick Douglass Life and Times of Frederick Douglass (1892)
• Frederick Douglass Frederick Douglass sine samlede artikler (Project Gutenberg)
• Frederick Douglass: Autobiographies av Frederick Douglass, Henry Louis Gates, Jr. red. ISBN 0-940450-79-8
• Rawick, George P., ed. The American Slave: A Composite Autobiography, 19 bind, Greenwood Publishing Company, 1972.

[rediger] Sekundære kilder

• Berlin, Ira. Many Thousands Gone: The First Two Centuries of Slavery in North America. Cambridge: Harvard University Press, 1998. ISBN 0-674-81092-9
• Berlin, Ira and Ronald Hoffman, eds. Slavery and Freedom in the Age of the American Revolution University Press of Virginia, 1983.
• David Brion Davis. Inhuman Bondage: The Rise and Fall of Slavery in the New World (2006)
• Elkins, Stanley. Slavery : A Problem in American Institutional and Intellectual Life. Chicago: University of Chicago Press, 1976. ISBN 0-226-20477-4
• Fehrenbacher, Don E. Slavery, Law, and Politics: The Dred Scott Case in Historical Perspective Oxford University Press, 1981
• Fogel, Robert W. Without Consent or Contract: The Rise and Fall of American Slavery W.W. Norton, 1989.
• Genovese, Eugene D. Roll, Jordan, Roll: The World the Slaves Made Pantheon Books, 1974. Ett av de mest innflytelsesrike studiene
• Genovese, Eugene D. The Political Economy of Slavery: Studies in the Economy and Society of the Slave South (1967)
• Genovese, Eugene D. and Elizabeth Fox-Genovese, Fruits of Merchant Capital: Slavery and Bourgeois Property in the Rise and Expansion of Capitalism (1983)
• Higginbotham, A. Leon, Jr. In the Matter of Color: Race and the American Legal Process: The Colonial Period. Oxford University Press, 1978. ISBN 0-19-502745-0
• Kolchin, Peter. American Slavery, 1619-1877 Hill and Wang, 1993.
• Morgan, Edmund S. American Slavery, American Freedom: The Ordeal of Colonial Virginia W.W. Norton, 1975.
• Morris, Thomas D. Southern Slavery and the Law, 1619-1860 University of North Carolina Press, 1996.
• Scarborough, William K. The Overseer: Plantation Management in the Old South (1984)
• Stampp, Kenneth M. The Peculiar Institution: Slavery in the Ante-Bellum South (1956)
• Tadman, Michael. Speculators and Slaves: Masters, Traders, and Slaves in the Old South University of Wisconsin Press, 1989.

[rediger] Eksterne lenker

• Født i slaveri: Beretninger fra slaver fra Federal Writers Project, 1936-1938
• The Antislavery Literature Project betydelig akademisk senter for primærkilder
• Bilder av slaveri tegnet av Thomas Nast (har bakgrunnsmusikk)
• Historien til slaveri i Amerika et historisk overblikk
• Pierce Butler, Fanny Kemble, et al av Gilbert Wesley Purdy. en oversikt med betydelig informasjon om den store slaveauksjonen kalt «The Weeping Time».
• Slaveri i USA fra EH.NET av Jenny B. Wahl fra Carleton College
• Kart fra 1820 som viser frie og slaveterritorier.
• Classics on American Slavery samling av gamle dokumenter som er tilgjengelig på nettet gjennom Dinsmore Documentation
• Slavery: A Dehumanizing Institution av Nell Irvin Painter, historiker og forfatter av Creating Black Americans
• Lanier On The Runaway Slaves at Fort Gadsden. Sidney Lanier beskriver historien til et fascinerende fort ledet av rømte slaver.
• WWW-VL: Onlinebøker om slaveri i Amerika
• University of North Carolina Press om letingen etter frihet i BNA-Canada
• Beretning om en afrikansk prins som ble solgt som slave - Islamica Magazine