Kolonien Virginia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kolonien Virginia (engelsk: Colony and Dominion of Virginia) var den engelske kolonien i Nord-Amerika som eksisterte en kort tid i det 16. århundre og kontinuerlig fra 1607 frem til den amerikanske revolusjonen. Kolonien ble Commonwealth of Virginia i 1776.
Navnet «Virginia» er den eldste betegnelsen for engelske landområder i Nord-Amerika. I begynnelsen dekket begrepet hele kysten av Nord-Amerika som innledningsvis ble krevd av Frankrike, fra den 34. breddegrad (nær Cape Fear) nord til den 48. breddegrad og inkluderte dermed hele kystlinjen i Acadia og en stor del av innlandet i Canada.
Selv om Frans I av Frankrike hadde eldre krav til dette landet gjennom Giovanni da Verrazano og det skulle bli kalt Francesca, valgte franskmennene å bosette landene som ble sett av John Cabot. Det er en ironi at både Frankrike og USA er republikker, mens Storbritannia og Canada er monarki.
Den første bosettningen var på Roanoke-øya, selv om dens navn var Virginia. En kontrakt for bosettning av kysten ble opprinnelig gitt til London Company og Plymouth Company (de to grenene av Virginia Company) i 1606. De første bosettningen i henhold til denne kontrakten var Jamestown-bosettningen i 1607 og Popham-kolonien.
Av de to var det bare Jamestown-bosettningen som slo rot. I 1609, da Plymouth Company oppgav sin bosettning, ble Virginia-kontrakten justert til å inkludere territoriet nord for den 34. og sør for den 39. breddegraden, med sin opprinnelige kysttildelningen utvidet til «fra sjø til sjø». I 1620 ble delen av Virginia nord for den 34. breddegraden kjent som New England.
Etterfølgende kontrakter for Maryland-kolonien i 1632 og Carolina-kolonien i 1665 reduserte ytterligere Virginia-kolonien til kystgrensene den holdt til den amerikanske revolusjonen.
Frem til 1763 var kolonien begrenset til vest for Appalachian-fjellene som grovt sett markerte grensen med Ny-Frankrike. Det britiske territoriets utvidelse til Mississippi-elven etter 1763 resulterte i utvidede krav blant mange av de opprinnelige kystkoloniene. Basert på «sjø til sjø»-kontrakten fra 1609, la Virginia krav på hele det nye landet vest for Appalachiene og nord for den 36. breddegraden. Dette inkluderte dagens Vest-Virginia og Kentucky, i tillegg til landet i Nordvest Territoriet. Mesteparten av dette landet ble også krevd av andre kystkolonier. Virginia organiserte Illinois-fylket i 1779 for å administrere Nordvest Territoriet i 1784. Kentucky var et fylke i Virginia til det ble separert og innlemmet som stat i 1792. Vest-Virginia ble skilt ut i 1861.
Karl II av England gav Virginia tittelen «Old Dominion» (gamle området) i takknemlighet for Virginias lojalitet til kronen under den engelske borgerkrigen. Virginia bruker fortsatt «Old Dominion» som sitt kallenavn på staten.
