Skjalm Hvide
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skjalm Tokeson Hvide (født ca. 1034, død ca. 1113) var en dansk høvding.
Han eide store jordeiendommer omkring Sorø på Sjælland, og anses for å være stamfar til den mektige Hvide-slekten. Han var sønn av Toke Trylle (Hvide).
Sammen med Svend Estridsen deltok han i slaget ved Niså i 1062, der han ble tatt til fange av Harald Hårdråde. Herfra flyktet han senere.
Han samlet omkring 1100 sjællænderne til hevntokt mod venderne, som hadde drept hans bror.
Skjalm Hvide var nært knyttet til Erik I Ejegod, hvis sønn Knud Lavard fra 1102 i noen år ble oppfostret sammen med hans egne sønner Asser Rig og Ebbe Skjalmsen (Hvide). Han fikk dessuten barna Margrete, Cecilie Skjalmsdatter (Hvide) og Toke Skjalmsen (Hvide), alle med hustruen Signe.
