Sindarin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språket sindarin er et alvespråk konstruert av professor J.R.R. Tolkien. Det ble snakket av gråalvene, dvs. sindaene, i Midgard. I tredje tideverv var det mer populært enn quenya; quenya ble kun brukt i høy lære, mens sindarin ble brukt som dagligspråk (av alvene, vel å merke. Bruken av sindarin som dagligtale hos mennesker døde ut da Númenor ble utslettet. Likevel var det mer utbredt blant de lærde hos menneskene å kjenne sindarin enn quenya).

Tolkien etterlot seg mindre skriftlig materiale om sindarin enn om quenya, og mye av det han tenkte seg om språket, ble nok aldri skrevet ned, og gikk derfor tapt ved hans død. Det er derfor vanskeligere å si noe sikkert om sindarin enn quenya.

[rediger] Intern historie

Sindarin er i slekt med quenya, men stammer ikke direkte fra det. Det utviklet seg fra språket som ble talt av teleriene, de av eldaene som ble igjen i Beleriand i Midgard. Dette språket ble siden også siden talt av noldoene som vendte tilbake til Midgard og noen av menneskestammene, spesielt i Hadors hus.

[rediger] Ekstern historie

J.R.R. Tolkien likte det walisiske språket, og noen av de grammatiske hovedtrekkene kan spores tilbake til dette språket. Det er f.eks. prefiksforandringen, som vi verken kjenner fra de romanske eller germanske språkene.

[rediger] Grammatikk

Her er en oversikt over de mest oppsiktsvekkende målmerkene i sindarin-gramatikk:

Sindarin inneholder, som det øy-keltiske språket, lydmutasjon, som opprinelig var av fonologisk opphav, men som siden ofte ble grammatiske (f.eks.: dea [skygge] -> i dhea [skyggen]).

Flertallsbygning fulgte lignende lydforandringer som tysk og til tider også walisisk (f.eks.: amon [fjell] -> emyn [flertall: fjell]). Substantivene blir ikke tilpasset noe kasus.

Konjunksjonene av verb er lignende av tysk gjennom Affixe (f.eks: ped- [sprechen, (snakke) ordstamme] -> pedithal [du wirdst sprechen (du kommer til å snakke)].

Utenom dette var det nødvendig å finne på skrift også:

Tengwar (skriften til alvene i Valinor)
Certar (runeskriften) En runeskrift i Midgard, for det meste bestående av rette linjer, og ble i det tredje tidevervet nesten bare brukt av dvergene.