Selfors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Selfors er et forsted ca 4 km nord for Mo i Rana, på vestsiden av Ranelva. E6 passerer gjennom Selfors. Det har vært bosetning og jordbruk på Selfors siden jernalderen.

Innhold 1 Beskrivelse 2 Om navnet 3 Bosetning og bebyggelse på Selfors 3.1 Selfors Gård (1223?) 1430 - 1680 3.2 Korn-Kverner 1623 - 1803 3.3 Selfors Kirke 1630 - 1660 3.4 Bebyggelse og bosetning etter 1945 4 Næringsliv 5 Selfors Barnehage 6 Skolene på Selfors 7 Postens historie på Selfors 8 Se også 9 Referanse

[rediger] Beskrivelse

På Selfors ligger Ranas avdeling av helseforetaket Helgelandssykehuset. Selfors barnehage, Selfors barneskole og Selfors Ungdomsskole er også en del av forstedets infrastruktur. I sammenheng med Norsk Jernverk ble Selfors Kirke bygd for katolske troende i 1971 i glass og tre med 200 plasser, men er også tatt i bruk av Den norske kirke. I tillegg har Selfors en kolonialbutikk, post i butikk, en blomsterbutikk, en butikk for jakt, fiske og friluftsliv, en bensinstasjon og en veikro.

Det er seks borettslag på Selfors, eid av Mo og Omegn Boligbyggelag (MOBO).

Selforsbrua knytter forstedet sammen med Mo i Rana. Den første Selforsbrua ble bygd i 1914. Den ble sprengt av motstandsbevegelsen den 18. mai 1940, for å trenere den Tyske okkupasjonsmaktens fremmarsj nordover. Den ble imidlertid raskt gjenoppbygd, og ble brukt frem til den ble revet den 17. mars 1965. Deretter ble en ny bru bygd og er den som står der i dag.

Før åpningen av brua mellom Mjølan og Ytteren var Selforsbrua den eneste veiforbindelse mellom Mo i Rana og Ytteren.

Ranelva munner ut i havet ved Fossetangen. Ikke langt unna Fossetangen ligger Leirfallet. Her har det trolig vært et leirras i eldre tid.

Langs E6 nordover ligger en ESSO bensinstasjon og Bimbo veikro. Her finnes også en bebyggelse på Brennsletta. Det er mulig at stedsnavnet Brennsletta har sammenheng med produksjon av tjære i eldre tid.

Selforslia er et yndet turterreng for turgåere. Her finnes blant annet varmosletta, skarvatnet og kvitbergan.

[rediger] Om navnet

Navnet Selfors var i bruk allerede i 1430. Stedsnavnet Selfors er blitt tolket som «Sel-foss», en foss med sel i. Det er også satt i sammenheng med samisk saelhtie (hav). ^[1]

Tolkningen «Sel-foss» er tvilsom. I gammel Ranadialekt sa man nemlig ikke «sel», men «købbe» (kobbe). Kobbforsen («Købbforsen») befinner seg et annet sted i Rana.

Navnet er svensk. «Fors» er den svenske navneformen for det norske ordet «foss». Svensk sele betyr «stillegående, dypt vann», liksom i stedsnavnene Lycksele og Åsele. Selfors betyr derfor «en foss i en elv med stillegående dypt vann (sele)». Fossen befinner seg på Fossetangen på Selfors, og det «stillegående, dype vannet» er Ranelva.

Rana har alltid hatt nære handelsforbindelser med Sverige, og det er derfor ikke unaturlig å finne svenske stedsnavn i Rana kommune, jmf Jamtlia og innvandrere fra Jämtland på 1600-tallet.

[rediger] Bosetning og bebyggelse på Selfors

[rediger] Selfors Gård (1223?) 1430 - 1680

Selfors Gård ^[2] er den eldste gården på Selfors som vi kjenner fra skriftlige kilder. Den eksisterte trolig tidlig på 1200-tallet da Mo i Rana var et landsted. Den er en av de eldste gårdene i Nord-Rana og spilte frem til 1680 en sentral rolle i bygdens kultur og historie. Gården hadde sin beliggenhet ved Ranelva på det nedre Selfors, ut mot fjorden, ikke langt unna Fossetangen.

Selfors er innhyllet i bonderomantikk. Knut Hamsun hadde Selfors i tankene, da han oppfant navnet «Segelfoss by» (1915). Skrevet i en alderdommelig tone kalt «sagadåm», er Segelfoss by et nyromantisk angrep på industrialisering og kommersialisering. Det menneskelige samfunnet og menneskeverdet, representert ved «Segelfoss by», er erstattet av maskiner, fremmedgjørelse og rotløshet.

Selfors Gård er omtalt i «Aslak Bolts Jordebog» fra 1430, skrevet av Aslak Harniktsson Bolt (d. 1449), erkebiskop i Nidaros. Aslak Bolt skrev: «af selfosse 1/2 spann (smør) fjordunger eignar aut»^[3] Av 2 spenner med smør, betalte Selfors Gård en fjerdedel til erkebiskopen i Nidaros bispedømme.

På 1600-tallet tilhørte Selfors Gård Hemnes kirke.

Folketellingen (Leidang-manntallet) for årene 1566-1567 nevner ikke gården. Den var ikke nedlagt, men snarere uteglemt, for i manntallet 1610 var gårdbrukeren skipper og i 1612 lensmann.

[rediger] Korn-Kverner 1623 - 1803

Øst for Brennsletta renner Kvernbekken ut i Ranelva. I likhet med stedsnavnet Kvernflågan, er den oppkalt etter korn-kverner i eldre tid. I 1623 betalte gårdbrukeren på Selfors Gård korn-kvern-skatt. I 1774 hadde både Innigården og Utigården hver sin korn-kvern. Korn-kverna til Innigården ble satt ut av drift i 1791, men tatt i bruk igjen i 1793. I 1803 var det to korn-kverner på Selfors.

[rediger] Selfors Kirke 1630 - 1660

I det samme området fantes det ca 1630-1660 en kirke på Selfors.

[rediger] Bebyggelse og bosetning etter 1945

Store deler av bebyggelsen på Selfors henger nøye sammen med industrialiseringen av Rana kommune etter 1945.

Rana Sykehus ble bygd på Selfors i samband med opprettelsen av koksverket i 1964. 1. januar 2002 ble sykehuset omdannet til Ranas avdeling av helseforetaket Helgelandssykehuset.

Jernverket ble en sentral bærebjelke for bosettingen ved opprettelsen den 19. juli 1946. Opprettelsen av koksverket i 1964 førte til et enda større behov for leiligheter, for å huse industriarbeidere.

I regi av Mo og Omegn Boligbyggelag (MOBO) ble det i årene 1955-1968 opprettet 6 borettslag på Selfors:

• Selfors borettslag ble stiftet 2. mai 1955, men borettslagets 98 leiligheter og 85 garasjer ble bygd i 1954.

• Sportsalleen borettslag ble stiftet 9. august 1956. 91 leiligheter ble bygd i 1956, bestående av 24 stk 2-roms leiligheter i 6-mannsbolig, 56 stk 4-roms rekkehusleiligheter, 10 stk 4-roms leiligheter i vertikaltdelte 2-mannsboliger og en 5-roms enebolig.

• Lilleeng borettslag ble stiftet 1. januar 1962. 8 stk 4-roms leiligheter, 2 enkeltgarasjer og 3 dobbeltgarasjer ble bygd i 1962. Dette borettslaget i Overlege Wingesvei var opprinnelig forbeholdt andre yrkesgrupper enn industri-arbeidere.

• Ormenget borettslag ble opprettet den 10. august 1962. I 1964 ble det bygd 234 blokkleiligheter, fordelt på 13 blokker i Engveien og Krokveien. Det ble også bygd 121 garasjer og et eget velferdsbygg og forsamlingshus.

• Den 15. desember 1966 ble deretter Elgveien borettslag opprettet. Det ble bygd 54 garasjer, 44 rekkehus-leiligheter og ytterligere 27 blokkleiligheter, fordelt på 7 blokker. Boligene var ferdige i 1968.

• Den 28. november 1968 ble Brennsletta borettslag stiftet. 16 rekkehus-leiligheter og 16 garasjer var ferdige i Myrvangen og Brennslettveien i 1970.

[rediger] Næringsliv

• Bimbo veikro. Ligger langs E6 i Saltfjellvn 34.

• Blomsterbua Selfors. Denne blomsterbutikken på Selfors har flyttet inn i lokalene til den tidligere Storkiosken Hole (Selforsvn 61). Blomsterbua har også en avdeling i Mo i Rana.

• Rana Jakt og Villmark AS. Denne butikken hadde sin spede begynnelse på Steinbakken, Gruben, i 1996. Den 1. juni 2000 overtok butikken lokalene til det gamle Postbygget på Selfors (Selforsvn 63). Den 1. oktober 2004 flyttet butikken inn i de tidligere lokalene til kolonial-butikken Co-op Prix (Selforsvn 46). Grunnlegger og daglig leder er Tor Ivan Johansen.

• Sigdal Kjøkkensenter. Befinner seg i det gamle postbygget (Selforsvn 63).

I eldre tid var det skogsdrift i Selforslia. Det var et rap i Selforslia, hvor tømmer ble rapa ned og droppet ved Tipperhaugen. Senere generasjoner som ikke kjente denne historiske bakgrunnen, har ved en misforståelse kalt stedet Tyttebærhaugen, og slik har det seg at gatenavnet Tyttebærhaugen oppstod. Tømmeret ble samlet ved Åkerloberget, som Åkerloveien ble oppkalt etter.

[rediger] Selfors Barnehage

(under bearbeidelse)

[rediger] Skolene på Selfors

(under bearbeidelse)

[rediger] Postens historie på Selfors

Da «Frimerkets Dag» ble arrangert i Mo i Rana i 1995, utga Norsk Filatelistforbund en artikkel om Posthistorien til Rana, som var skrevet av lokale medlemmer. ^[4]

Selfors poståpneri, i Nord-Rana Herred, ble åpnet den 1. oktober 1958, og underlagt Mo Postkontor. Ved opprettelsen fikk Selfors poståpneri tilsendt 22 mm 1-rings datostempel.

Selfors poståpneri erstattet underpostkontor II, MO-TVERRÅNES, på øst-siden av Ranelva og Selforsbrua. Det ble opprettet den 1. juli 1949 ved Sirkulære 8, 12. april 1949 som en erstatning for brevhuset TVERRÅNES. Ifølge Postmuséet, ble det styrt av tjenestemenn fra Mo postkontor. Ifølge lokalkjente var det imidlertid samboeren til Lovise Johnsen som stod for den daglige driften.

Den 1. november 1973 ble Selfors poståpneri et «underpostkontor» gjennom Sirkulære 41, 31. oktober 1973. Den 1. januar 1977 fikk det status som «postkontor C» ved sirkulære 35, 10. desember 1976. Den 1. mai 1986 ble statusen endret til «postkontor B», ved Sirkulære 14 av 17. april 1986.

Selfors fikk tildelt postnummeret 8613 SELFORS den 18. mars 1968. Ved omorganiseringen av postnummersystemet den 1. mars 1999, ble postboksadressatene på Selfors tildelt postnummeret 8604 SELFORS.

Den 1. oktober 2004 ble navneformen for postboksadressatene endret til 8604 Selfors, MO I RANA. Samtidig ble postnummeret 8613 SELFORS endret til 8613 MO I RANA.

Selfors postkontor ble nedlagt den 1. august 1997 gjennom Sirkulære 17 av 16. juli 1997.

I løpet av sin levetid hadde Selfors postkontor tre poståpnere:

• 1. oktober 1958 – 30. april 1961: Anders Christensen
• 1. mai 1961 – 31. januar 1988: Dagny Synnøve Hansen (Ustad)
• 1. februar 1988 – 1. august 1997: Konstituert Vigdis Rolstad (vikar)

Etter nedleggelsen ble driften overtatt av Butikk-kjeden «Prix» på Selfors. Våren 2001 skiftet «Prix» navn til «Coop-Prix».

Den 6. desember 2003 flyttet «Coop-Prix», og dermed også posten, inn i nye og større lokaler. De overtok de gamle lokalene til RIMI på Selfors, som hadde stått tomme en tid. Lokalene ble forut for dette utvidet. Lokalene til en blomsterforretning og et bakeri ble slått sammen til det nye «Coop-Prix» butikkens lokaler.

[rediger] Se også

• Selfoss på Island

[rediger] Referanse

1. ^ Registrering av samiske kulturminner i Rana og Hemnes, Årbok for Rana 1987, Rana Museums og Historielag, Rana Blads Trykkeri, ISBN 0333-0443, s. 91.
2. ^ Anders Frøholm: Rana Bygdebok, Mo Prestegjeld Gardshistorie, bind 3, utgitt av Mo Sparebank, 1964, ss. 333-334.
3. ^ Aslak Bolts Jordebog, utgitt av P.A. Munch, Christiania, 1852.
4. ^ Poststeder i gamle Nord Rana, av Robert Stenmann og Magne Aga, Filatelistisk Årbok 1995, Norsk Filatelistforbund, SB-7319-125-7, ss. 42-56.