Sebastian I av Portugal
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sebastian I av Portugal (portugisisk Sebastião I o Desejado), født i Lisboa 20. januar 1554, antagelig død ved Alcazarquivir den 4. august 1578. Sebastian var den 16. kongen av Portugal og Algarves. Han var sønn av prins João av Portugal og hans hustru Joanna av Habsburg, og var sønnsønn av kong João III av Portugal. På grunn av at hans lik aldri ble tilfredsstillende funnet har Sebastian I har blitt en legendarisk konge i Portugal.
Innhold |
[rediger] Tidlig liv
Sebastian ble født den 20. januar 1554, det vil si på Sankt Sebastians dag, derav navnet. Kort tid etter fødselen fikk han stilt sitt horoskop av doktor Fernando Abarca Maldonado, som kom til Portugal i følget til hans mor, og sannsynligvis hjalp til med fødselen. Blant det som Maldonado forutså var at Sebastian ville bli attraktiv for damene, bli gift og få mange barn. Alt viste seg være så langt unna sannheten som det kunne bli.
Sebastian ble arving til tronen etter sin fars død i 1554, omtrent to uker før han selv ble født, og han etterfulgte tronen tre år senere ved sin bestefars død. Ettersom han var umyndig ble styret først håndtert av hans spanske bestemor, Catarina av Spania, og deretter av hans slektning kardinal Enrique av Evora. I denne perioden fortsatte Portugal sin koloniale utvidelse i Angola, Mosambik, og Malakka (i 1557).
Sebastian var oppvakt og livlig gutt, noen sier svakelig, og et produkt av innavl ved ekteskap innenfor den samme familie i mange generasjoner. Eksempelvis hadde han bare fire grandforeldre mens det normale er åtte. Det hadde vært tilfeller av galskap i familien, det mest kjente eksempelet var hans grandbestemor, dronning Joanna av Castilla, «den gale».
[rediger] Utdannelse
Den unge kongen vokste opp under rettledning og stor påvirkning av jesuitter. Nyere forskning av Johnson fra universitet i Virginia i USA og en autoritet på portugisisk historie (se bibliografi nedenfor) har indikert at Sebastian fikk gonoré i en alder av ti år, mest sannsynlig på grunn av seksuelt overgrep fra sin lærer og skriftefar, jesuitten fader Luís Gonçalves da Câmara, en sykdom som plaget ham resten av hans korte liv.
Kilder i samtiden har hentydet at Sebastian var homoseksuell og som søkte ute om nattene etter sex i skogene ved hans palass i Sintra og langs elvekanten ved Tagus på motsatt side av Lisboa. Kilder i samtiden beskrev at han unngikk enhver kontakt med kvinner og tillot ikke at de rørte ved ham, og han standhaftig verget seg mot alle ekteskapsplaner. Sebastians hoff var merkbart dekadent. I henhold til Francisco Manuel de Melo gjorde hoffmennene intet forsøk på å skjule deres seksuelle forhold med andre pasjer og de fleste av dem snakket på en «overdrevet og feminin måte».
Sannsynligvis på grunn av hans fysiske og følelsesmessige problemer ble han opptatt av å bekrefte sin mandighet, og han ble besatt hestesport og turneringer. Det er også gode bevis på at han var selvmordersk, tok konstant unødig risiko som satte livet hans i fare og hans dødsønske var sannsynligvis grunnen til at han ville involvere seg i borgerkrigen i Marokko.
[rediger] Død
Da Sebastian var myndig i 1568, og til tross for at ikke hadde en sønn og arving, begynte han å planlegge et korstog mot kongedømmet Fez i Marokko for å dra fordel av borgerkrigen om tronerekkefølgen der. Hans planer ble støttet av antityrkisk-marokkanske fraksjoner. Sebastians onkel, Filip II av Spania, avslo å bli en del av korstoget, men lovte å sende en hærstyrke som støtte, men det skjedde aldri.
Den portugisiske hærstyrken, som hovedsakelig besto av utenlandske leiesoldater, dro inn i Marokko i 1578, og til tross for sin offiserers råd marsjerte Sebastian dypt inn i landet for å slå seg sammen med sine marokkanske allierte. Ved Alcazarquivir, på marken av De tre konger, ble den portugisiske hærstyrken omringet av hærstyrken til Ahmed Mohammed av Fez. I det slaget som fulgte ble Sebastian med all sannsynlighet drept.
Til tross for all advarsler og bønn fra flere av hans undersåtter om å flykte og berge livet, insisterte han på å ri i møte med fienden og hvor han sist ble sett kjempe vilt og energisk. Om hans lik ble funnet er usikkert, men Filip II av Spania påsto at hans etterlevninger ble begravd i klosteret Jerónimos utenfor Lisboa etter at overtok den portugisiske tronen i 1580. Usikkerheten over Sebastians skjebne har fått mange portugisere til å tro at han faktisk overlevde slaget og vil en gang komme tilbake å kreve tronen på nytt.
[rediger] Legenden
Sebastian har gått inn i legenden som en stor portugisisk patriot og som «den sovende kongen» som en gang vil komme tilbake når Portugal trenger ham mest. Det minner om legenden om kong Arthur i England eller den tyske Fredrik Barbarossa.
I løpet av den tiden da Spania okkuperte Portugal, mellom 1580 og 1640, var det fire tronpretendenter som påsto at de var den returnerte kong Sebastian, den siste av disse var en italiener som ble hengt i 1619. Faktisk så sent som på 1800-tallet var det sebastianistiske bønder i den brasilianske sertão som mente at kongen vil komme tilbake og hjelpe dem i deres opprør mot den «gudløse» brasilianske republikken.
Sebastian ble etterfulgt som konge av sin grandonkel Enrique, bror av grandbestefaren, kong João III av Portugal.
[rediger] Litteratur
- J. M. Queirós Veloso, D. Sebastião, 1554–1578 (Lisbon, 1935). Den mest komplette opptegnelse av Sebastians regime. Veloso slo fast at Sebastian fikk en kjønnssykdom, men verget seg for å undersøkte hvordan. Det ble derimot gjort av professor Johnson ved universitet i Virginia i USA i boken sitert under.
- António Villacorta Baños-Garcia, Don Sebastián, rey de Portugal (Barcelona, 2001). Akseptabel, men mangelfull med henhold til Sebastians personlighet og sykdom.
- Harold B. Johnson, Dois Estudos Polémicos (Tucson, 2004), 47–99. Presenterer bevisene på Sebastians overgrep og homoseksualitet.
