Schillerstøver

Schillerstøver (FCI #) er en mellomstor drivende jakthund som har fått navn etter svensken Per Schiller, som på slutten av 1800-tallet gjorde denne støveren til en homogen hunderase.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet
- 5.1 Se også
6 Eksterne lenker

[rediger] Opprinnelse og alder

Man mener at schillerstøveren nedstammer fra en blanding mellom svensk-engelske og engelsk-sveitsiske støvere (noen hevder også at russisk støver ble brukt) som omkring 1856 kom til «Lilla släppet» på eiendommen Kaflås fra Skara i Sverige. Bak disse hundene mener noen at det finnes blodslinjer til de nå utdødde tyske rasene holsteinerbracke og hanoversk heidebracke, samt den nå utdødde laviske kurlandsstøveren. Henvisningen til russisk støver kan imidlertid godt vise seg å være en forveksling med kurlandsstøveren.

Schillerstøveren er den første svenske støveren som ble godkjent av Svenska Kennelklubben (SKK), noe som fant sted i 1907. Det var riktignok en smålandsstøver som ble første hund på en utstilling holdt i Sverige, men også Per Schiller hadde med de to schillerstøversøsknene Tamburini og Ralla på utstillingen som ble holdt av H. M. Konungens Jaktklubb i Stockholm i 1886. Den gangen var imidlertid ikke schillerstøveren helt klar ennå, og både sveitserstøver og harrier ble senere krysset inn. Man kan derfor slå fast at schillerstøveren først ble en homogen hunderase på begynnelsen av 1900-tallet.

Schillerstøver er en relativt ukjent rase i Europa, men den er ganske populær i både Norge og Sverige.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Schillerstøveren er en svakt rektangulær hund som skal gi inntrykk av hurtighet og styrke og har et tørt og edelt uttrykk.

Hodet skal være langstrakt med moderat hvelvet skalle, som er bredest mellom ørene. Tydelig markert stopp og et langt snuteparti med rett neserygg. Ørene henger og skal være høyt ansatte. Halsen skal være lang, sterk, og gå harmonisk over i kroppen. Hannhunder skal ha tydelig markert nakkebue. Halshuden er smidig og tørr. Godt markert manke, sterk og rett rygg, muskuløs og svakt velvet lend, samt et langt, bredt og svakt fallende kryss. Brystet skal være velutviklet og rekke ned til albuene. Buklinjen skal være ubetydelig opptrukket. Lemmene skal være muskuøse, med en kraftig benstamme som harmonerer med helheten. Potene skal være ovale, godt velvete og sluttete. Sporer er uønsket. Halen skal være ansatt i rett forlengelse av rygglinjen og nå til hasene, kraftig ved roten og smalne mot spissen. Den bæres rett eller svakt sabelformet, og må helst ikke bæres over rygglinjen når hunden beveger seg.

Pelsen er grov og tett, ikke for kort. Kort og glatt pels på hodet, ørene og forsiden av bena. Lenger på lårenes bakside og under halen. Farger skal være brun med sort mantel. Sort på nakken og hele ryggen, øvre del av skuldrene, på brystets sider, lenden samt halens overside. Brun på hodet, strupen, halsen, nedre del av skuldrene, forbena, bakbena opp til hofteleddet samt halens underside. Litt hvitt på hals og tær tillatt. På fullvoksne hunder skal det ikke forekomme innblanding av svarte hår i det brune, men svarte kinnflekker er tillatt. Mantelens svarte farge skal være avgrenset.

Hannene blir ca. 53-61 cm i skulderhøyde (ideelt 57 cm) og veier vanligvis omkring 21-25 kg. Tispene blir ca. 49-57 cm i skulderhøyde (ideelt 57 cm) og veier vanligvis omkring 18-22 kg.

[rediger] Bruksområde

Schillerstøveren er den hurtigste av de svenske støverne. Den er livlig, energisk og utholdende, og regnes som den beste av de svenske drivende jakthundene til jakt på rødrev, men i dag bruker man den helst til å jakte hare og rådyr. Den har på grunn av sin gode luktesans også flotte egenskaper som ettersøkshund og sporhund. For de menneskene rette kan den også bli en allsidig brukshund og en god familiehund.

[rediger] Lynne og væremåte

Schillerstøveren trenger plass og mye mosjon for å trives godt. Den må få strikt dressur, ellers vil den lett kunne finne på å dominere både eieren og familien. Den er livlig og god turkammerat for folk som trives mye ute i naturen, og gjerne er jegere.