Reindrift
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Reindrift har i mange århundrer vært en viktig næringsvei i Norge, Sverige, Finland og Russland. Næringen er nært knyttet til samebefolkningen, urbefolkningen i disse landene, selv om også andre driver med slik næringsvirksomhet. I Norge kan kun personer av samisk ætt kan drive reindrift innenfor reinbeiteområdene. Utenfor disse kan andre også drive med reindrift. Reinsdyr avles først og fremst for kjøttet og skinnet, men også hornene (geviret) og i en viss grad melken utnyttes.
Innhold |
[rediger] Geografisk spredning
Reindrift er spesielt utbredt på Nordkalotten, selv om næringen også sprer seg til mer sydlige strøk. I Norge er det samisk reindrift så langt sør som til Elgå i Hedmark. Næringen knyttes primært til finsk-ugriske folkeslag som samer og vepsere, samt nenetsere.
[rediger] Historie
Reindrift utviklet seg fra en samisk veidemannskultur, men det er vanskelig å tidsfeste når overgangen fra villreinjakt til tamreindrift skjedde. Trolig har det skjedd gradvis og over lang tid. Kanskje også til ulik tid i ulike deler av disse landene.
I norsk sammenheng hører man først om reinhold av vikinghøvdingen Ottars beretninger til Kong Alfred på slutten av 800-tallet. Ottar fortalte at han hadde ca. 600 rein, deriblant 6 lokkerein som var svært verdifulle blant «finnene» (les samene), fordi de ble benyttet som lokkedyr under villreinjakt. Det finnes også tidlige beskrivelser om samer som brukte tamrein som kjørerein, kløvdyr og melkedyr.
På 1500- og 1600-tallet minket villreinflokkene sterkt som følge av økt handel og skattlegging av samene, samtidig som fangst- og jaktmetodene ble mer effektive. Samtidig økte tamreinflokkene, som måtte flyttes rundt på beite etter mønster av villreinens vandringer. Mange hevder at det var i denne tidsepoken at samene ble reindriftsnomader.
[rediger] Arealer og betydning
I norsk sammenheng har reindriftsnæringen tilgang på ca. 40% av landarealet i landet, mens den på svensk side har tilgang på ca. 30%[1] av landarealene. Det er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning, såvel økonomisk som sysselsettingsmessig og kulturelt. Den danner også en viktig del av det materielle grunnlag for samisk kultur.
På bakgrunn av nasjonale forpliktelser, etter Grunnloven og folkerettens regler om urbefolkninger og minoriteter, sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi.
Samisk reindrift er basert på at reinen skal beite på utmarksbeite hele året. Siden både naturforholdene og reinens behov varierer gjennom året, er det nødvendig å flytte reinen mellom ulike beiteområder de ulike deler av beitesesongen. Dette mønstret er det samme år etter år, men variasjonen i naturforholdene fører til store regionale forskjeller mellom ulike deler av reindriftsområdet. Reindriftsåret deles inn i åtte årstider, og reindriftssamene kalles derfor også «åtte-årstiders-folket».Avstandene ved hovedflyttingen vår og høst kan eksempelvis variere fra 10 km og opp mot 500 km i Norge.
