Pipeorgel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et pipeorgel er et tangentinstrument med piper. Pipene kan være laget enten av tre eller metall, og luft presses gjennom dem for å lage lyd. Pipeorgelet er best kjent fra kirkemusikken, men en finner det også i konsertsaler, kinoer og private hjem. En orgelspiller kalles ofte organist eller (i kirken) kantor.
Pipene er ordnet i stemmer (eller register), som kan koples inn og ut med registertrekk. De viktigste stemmesortene er prinsipaler, fløyter, tungestemmer og mutasjoner. Noen er laget for å høres ut som et annet instrument (for eksempel trompet, blokkfløyte, obo), mens andre (for eksempel prinsipal, mixtur, unda maris) bare finnes i orgelet. En kombinasjon er en tilstand av inn- og utkoblede stemmer.
Stemmene er ordnet i verk. De vanligste verkene kalles hovedverk, svellverk og pedalverk. Hovedverket er grunnlaget for resten av orgelet, med de bærende prinsipalstemmene. Svellverket står i en kasse med vegger som kan åpnes og lukkes av organisten, noe som gjør det mulig å variere lydstyrken. Andre verk en kan finne i et orgel er oververk, brystverk, ryggpositiv og fjernverk.
Hvert verk er oftest bundet til en manual (tangentrekke), unntatt pedalverket som er bundet til et sett fotpedaler. Det vanlige manualomfanget i Norge er C-g3, i USA C-c4, mens fotpedalene går frå C-f1 eller g1.
Manual, pedal og registertrekk er bygget inn i en spillepult. Spillepulten kan være koplet til orgelet med mekanikk, elektrisitet, lufttrykk (pneumatikk) eller med en kombinasjon av elektrisitet og lufttrykk (elektropneumatikk).
For å endre lydbildet og -styrke må organisten trekke registertrekkene ut og inn i løpet av stykket som spilles. Ved konserter har organisten ofte med seg en registrant som følger med i notene og trekker registrene under veis. Orgler har gjerne frie kombinasjoner som gjør det mulig å veksle raskt mellom bestemte kombinasjoner kun med et tastetrykk. I moderne, større orgler er det også vanlig med en automatisk registratur. Her kan alle kombinasjonene som skal benyttes under en konsert forhåndsprogrammeres og velges skritt for skritt under konserten.
Pipeorgelet er en oppfinnelse fra Alexandria omkring 250 f. kr. Restene av et firestemmers antikt orgel fra 228 e. kr. ble funnet under utgravning av den romerske byen Aquincum i nærheten av Budapest. I de eldste pipeorglene ble lufttrykket regulert med vannsøyle, derav begrepet vannorgel.
