Pelikaner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Pelikaner | |
|---|---|
 Brun pelikan, Pelecanus occidentalis |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pelecanus |
| Norsk(e) navn: | pelikaner |
| Hører til: | moderne fugler, fugler, sauropsider |
| Antall arter: | 8 |
| Utbredelse: | hele verden i varmt klima |
| Habitat: | i nærheten av hav |
| Arter: |
|
Pelikaner er en gruppe sjøfugler kjent for sine særegene nebb. Gruppen består av åtte arter.
[rediger] Beskrivelse
Pelikanenes fremste kjennetegn er at de har en slags sekk i undernebbet. Sekken er utspent og stenges med overnebbet, som er tynt og flatt.
Kroppsbygningen er klumpete og stor, men halsen er tynn og hvelvet. Strupen og øyenpartiet er nakent, men fjærdrakten forøvrig er rikelig og tett. Hunner og hanner ligner ganske mye på hverandre. Gangen er ganske opprett, og de er dyktige svømmere.
Bare et fåtall arter dykker etter mat, de fleste fisker ved vannflaten. Pelikaner lever av fisk og andre ryggstrengdyr. De kan til og med ete ender hvis de ikke er for gamle.
De lever i flokker på hundre- eller tusenvis av individer, og samarbeider i det meste de gjør. Hekkingen skjer i våtmarker. De legger to til fire egg. Ungene klekkes etter 38 dager, og er grå og dunete. Hunnen og hannen bytter på å ruge på eggene, og er oppofrende foreldre.
Pelikaner kan temmes, og formerer seg ofte i fangenskap.
[rediger] Inndeling
Det er vanskelig å dele pelikaner inn i arter og raser. Pelecanus onocrotatus roseus, som finnes i Kina og andre land i Øst-Asia har noen ganger blitt regnet som en egen art, men anses nå som en underart av den vanlige hvitpelikanen.
