Orientering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For avisa «Orientering», se Orientering (avis).
Orientering går ut på at man skal ta seg raskest mulig frem i et bestemt terreng ved hjelp av kart, kompass og naturobservasjoner. På kartet er det inntegnet ei løype. Underveis, det vil si mellom start og mål, skal man besøke et antall poster, disse er markert med et postflagg og plassert på detaljer i terrenget.
Innhold |
[rediger] Historikk
Idretten oppstod i det svenske militæret på slutten av 1800-tallet. Det første sivile orienteringsløpet ble arrangert i 1897 i Nordmarka i Norge. Arrangør var IK Tjalve. I 1937 ble det første norgesmesterskapet arrangert, og den 2. oktober 1945 ble Norges Orienteringsforbund stiftet. Det internasjonale orienteringsforbundet (IOF) ble stiftet i 1961, og verdensmesterskap er arrangert siden 1966.
[rediger] Orienteringskartet
I orientering brukes spesiallagde kart; detaljeringsgrad og utseende er bestemt i Det internasjonale orienteringsforbundets kartnorm. Målestokken er normalt 1:15 000 eller 1:10 000, men flere og flere kart kommer med målestokk 1:5000. Ekvidistansen skal være 5 meter (2,5 meter i spesielt flate områder). På kartet er lett synlige detaljer og ledelinjer markert, i tillegg indikeres løpbarheten i terrenget med gultoner for åpne områder og grønntoner for bevokste områder. For sprintkart gjelder egen kartnorm, her er målestokken ofte 1:4000.
Orienteringskartet konstrueres fra flyfoto, her blir høydekurver, vegetasjonsgrenser, stier og andre synlige detaljer tegnet inn. En synfarer tar med seg dette grunnlaget ut i skogen og besøker alle deler av terrenget. Grunnlagskartet blir justert og detaljer som ikke ble sett i flybildene tegnes inn. Synfarerens konseptkart vektoriseres i et spesialprogram, før det ferdige kartet trykkes med 5-fargetrykk på tykt papir. Utskrifter fra fargeskrivere benyttes ofte til trening, men er foreløpig ikke godkjent for konkurranser. På grunn av endringer i terrenget må orienteringskartene revideres ofte, kart eldre enn et par år brukes sjelden til større løp.
[rediger] Konkurranseprogram
Ultralangdistanse er de aller lengste løpene, løypelengden er gjerne rundt 25 kilometer for menn, mellom 15 og 20 for kvinner. Det arrangeres norgesmesterskap hvert år, men foreløpig er det ikke verdensmesterskap i ultralangdistanse. Løpene arrangeres ofte med fellesstart, da benyttes gafling for å hindre henging (at en løper følger etter en annen, uten å orientere selv). Et tradisjonsrikt ultralangdistanseløp i Norge er Blodslitet.
Langdistanse erstattet den klassiske distansen. Løypelengden er rundt 13 km for herrer og 8 km for kvinner.
Mellomdistanse erstatter kortdistansen, vinnertidene skal være 30-35 minutter, løypelengden blir 4-5 km for menn, 3-4 km for kvinner. Micr-O er en tv-tilpasset versjon av mellomdistansen. På enkelte poster er det mange postflagg, dersom løperen tar feil, må det løpes en strafferunde. Micr-O under det nordiske mesterskapet i 2005 ble sendt på TV 2. I 2006 skulle Micr-O også inngått i mellomdistansen i VM i Danmark, men dette ble stoppet av manglende finansiering.
Sprint er en relativt ny øvelse, første NM i sprint ble arrangert i 2000, første VM i 2001. Vinnertidene i sprint skal være rundt 15 minutter. Sprinten kan både inneholde skogsterreng og mer urbant terreng som parker og bebygde områder. Park World Tour er en uoffisiell verdenscup i park-sprint, arrangert siden 1998.
Nattorientering utøves i mørke, ved hjelp av en hodelykt. Postene er her markert med refleks eller en annen lyskilde. Løypelengdene ligger mellom langdistanse og mellomdistanse. Det arrangeres NM i nattorientering, men ikke VM.
Stafett
I mesterskapene løpes stafettene med tre etapper, hver med vinnertid på i underkant av en time. For å spre løperne benyttes gafling.
I tillegg til mesterskapsstafettene arrangeres det mange andre stafetter med opptil 25 etapper. Jukola-stafetten i Finland er den største, herreklassen samler 1300 sjumannslag. Tiomila er Sveriges største, i løpet av en natt løpes det over ti mil fordelt på ti etapper.
[rediger] Utøvere
Aktive norske
- Anne Margrethe Hausken
- Holger Hott Johansen
- Øystein Kristiansen
- Anders Nordberg
- Jørgen Rostrup
- Tore Sandvik
Tidligere aktive norske
- Tore Sagvolden
- Morten Berglia
- Magne Lystad
- Ingrid Hadler
- Åge Hadler
- Hanne Staff
- Øyvin Thon
- Håvard Tveite
- Petter Thoresen
- Bjørnar Valstad
Aktive utenlandske
- Thierry Gueorgiou
- Karolina A. Höjsgård
- Pasi Ikonen
- Simone Niggli-Luder
- Emil Wingstedt
- Janne Salmi
Tidligere aktive utenlandske
- Jörgen Mårtensson
[rediger] Verdensmesterskap, arrangørsted og land
- 1966: Fiskars, Finland
- 1968: Linköping, Sverige
- 1970: Friedrichroda, DDR
- 1972: Stare Splavy, Tsjekkoslovakia
- 1974: Silkeborg, Danmark
- 1976: Aviemore, Storbritannia
- 1978: Kongsberg, Norge
- 1979: Tampere, Finland
- 1981: Thun, Sveits
- 1983: Zalaegerszeg, Ungarn
- 1985: Bendigo, Australia
- 1987: Gerardmer, Frankrike
- 1989: Skaraborg, Sverige
- 1991: Marianske Lazne, Tsjekkoslovakia
- 1993: West Point, USA
- 1995: Detmold, Tyskland
- 1997: Grimstad, Norge
- 1999: Inverness, Storbritannia
- 2001: Tampere, Finland
- 2003: Rapperswil/Jona, Sveits
- 2004: Västerås, Sverige
- 2005: Aichi, Japan
- 2006: Århus, Danmark
- 2007: Kiev, Ukraina
[rediger] Andre former for orientering
- Skiorientering utøves på langrennsski i et tett løypenett.
- Sykkelorientering
- Biathlon-orientering
- Presisjonsorientering
- Radiopeileorientering
- Turorientering
[rediger] Eksterne lenker
- Norges Orienteringsforbund
- Det internasjonale orienteringsforbundet
- Orientering på nett (Uavhengig nyhetsside)
- Alternativet (Svensk nyhetsside, med direkteoverføringer av lyd og bilde fra enkelte større arrangement)
- Norges Orienteringsforbund, Presisjonsorientering
- Radiopeileorientering
