Skiorientering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skiorientering er en orienteringsvariant der deltakerne tar seg fram i ukjent terreng i et ferdig løypenett etter kart på ski.

Typisk for moderne skiorientering er at mye av orienteringen foregår i et meget tett løypenett store deler av konkurransen. De beste skiorienterne må i perioder regne med å møte et nytt løypekryss for hvert 10-15. sekund. Dette setter store krav til konsentrasjonsevne og evne til å manøvrere.

I Norge brukes i hovedsak områder med relativt åpen skog der det fra før finnes en del brede, maskinpreparerte løyper. I tillegg til dette settes en mengde løyper med snøskuter, men uten spor. Internasjonalt er det noe vanligere å ha mange maskinpreparerte spor. Løperne er også frie til ferdes utenfor oppkjørte løyper der en finner det hensiktsmessig.

Løperne er frie til å velge langrennsteknikk og utstyr etter forholdene, men i hovedsak brukes vanlige skøyteski. Der det er mulig brukes vanlig skøyteteknikk, i skuterspor må man ofte bruke staketeknikk, også i motbakke.

Kartet har løperne i et stativ på brystet, slik at det kan leses i fart. Kompass brukes ikke i like stor utstrekning i skiorientering som i fotorientering.