Olav Scheflo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Olav Scheflo (født 1883, død 1943) var en norsk politiker og journalist, opprinnelig fra Steinkjer.

Etter seieren til den radikale fløyen i Det norske Arbeiderpartiet (DNA) på landsmøtet i 1918 ble han redaktør i hovedorganet Social-Demokraten (nå Dagsavisen) i Oslo. Scheflo var tilhenger av den Tredje Internasjonalen(Komintern), og støttet både medlemskap for DNA i denne, og de 21 opptaksvilkårene («Moskva-tesene»). I 1921 måtte Scheflo gå av som redaktør i hovedorganet, men ble i stedet DNAs medlem i ledelsen for Komintern. Fra 1922 var han også stortingsrepresentant og parlamentarisk leder for DNA.

Ved partisplittelsen i 1923 gikk han med i Norges Kommunistiske Parti (NKP), der han ble valgt inn i partiledelsen, som Kominternrepresentant (til 1927) og til redaktør i hovedorganet Norges Kommunistblad. Scheflo var politisk relativt moderat, og ble regnet blant høyrefløyen i NKP. Den indre striden i partiet førte til at han trakk seg som redaktør av hovedorganet i 1927.

I mars 1928 gikk Scheflo ut av NKP i protest mot partiets negative holdning til regjeringen Hornsrud. Fra 1929 var han medlem i DNA, og fra 1931 var han redaktør i partiavisen Sørlandet i Kristiansand.

Han forsvarte offentlig Lev Trotskij mot angrepene fra både borgerlig og stalinistisk hold da den gamle bolsjeviken oppholdt seg i Norge i 1935—1936, mens mange i DNA ellers var uklare og vaklende, for eksempel Martin Tranmæl i hovedorganet Arbeiderbladet. Scheflo var likevel ikke «trotskist» i betydningen enig med Trotskij i alt.

Scheflos bok Den røde tråd i Norges historie redegjør for hans politiske ståsted, midt i den folkelig-radikale tradisjonen i Norge.