Niob

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Niob (IUPAC-betegnelse: Niobium) er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Nb og atomnummer 41. Atommassen (u) er 88,9. Grunnstoffet ble oppdaget i 1801 av Hatchet.

Niob ble for første gang produsert ved Søve gruver i Telemark i 1920. Disse gruvene sto for 15 20 % av verdensproduksjonen.

Niobforekomsten ble oppdaget allerede i 1920, både i Cappelen og Hydrogangen ved Norsjø. Cappelen gangen ligger ved Søvestranda og Hydrogangen ligger mellom Søvestranda og Tangen.

Den totale arbeidstokken var på 110 gruvefolk og 15 funksjonerer.

I kalksteinen er det 0,8 prosent niob, forbundet med svovelkis og magnetitt foruten små mengder med uran og thorium. Produksjonsnivået var til tider opp til 100.000 til 130.000 tonn i året. Av denne massen fikk de tatt ut ca 350 - 400 tonn niob. Bruksområdet til niob er som tilsetningsstoff i legeringer der høytemperaturstabilitet er et krav. Det er av USA brukt i reaktorer i kjernekraftproduksjonen, likeså i Tyskland og Sverige. NASA har foruten testet det på raketter som Apollo og romferjer, med stor suksess.

Forekomster i dag: Nigeria, Kongo, Brasil og Australia.
I USA kalles niob for columbium

Mest brukt som legeringsgrunnstoff i lavlegerte og rustfrie stål, samt høytemperaturlegeringer. Niob brukes også som tilsetning i legeringer for kapsling av brenselselementer i kjernereaktorer. Metallet tåler stråling svært godt.
Metall som i ren tilstand er mykt og lett kan valses og smis.
Etter 2. verdenskrig ble niobkonsentrat produsert i Søve gruver nær Ulefoss i Telemark. Driften var basert på bergarten søvitt. På det høyeste var produksjonen oppe i 300-350 tonn. Gruvedriften ble nedlagt i 1965.

Kilde: Det Store norske leksikon.

Fakta

Relativ Atommasse: 92,90638 g/mol
Atomradius: 142,9 pm
Kovalent radius: 134 pm
Van der Waals-Radius: k.A. pm
Tetthet: 8,58 g/cm3
Smeltepunktpunkt: 2468 °C (2741°K)
Kokepunkt: 4927 °C (5200°K)
Elektronkonfiguration: [Kr] 4d4 5s
Oksidationstall: 5*, 4, 3, 2, 1, -1
Krystallstruktur: Kubisk romsentrert (bcc)
Atomvolum: 10.80 cm3/mol
Elektrisk ledningsevne: 6.6 · 106omg-1cm-1;
Termisk ledningsevne: 53.7 Wm-1K-1 (ved 300°K)
Spesifikk varmekapasitet: 0.265 Jg-1K-1 (ved 300°K)
Syntetisk fremstilt: Nei
Smelteentalpi: 26.9 kJ/mol
Fordampningsentalpi: 690.1 kJ/mol (=fordampningsenergi)
Elektronkonfigurasjon (Bohrs atommodell): (K L M N O P) Q 2 8 18 12 1
Stabil isotop: Nb-93: 100%

Elektronegativität: Allred: 1,2 Pauling: 1,6 Pearson: 4,0 eV (absolut) Häufigkeit: 20 ppm Erste Ionisierungsenergie: 6,88 eV Ionenradien in pm: -4 -3 -2 -1 1 2 3 4 5 6 7 8 78 62 74 69