Nimzoindisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nimzoindisk er en sjakkåpning som defineres ved åpningstrekkene

• 1.d4 Sf6
• 2.c4 e6
• 3.Sc3 Lb4 (diagram 1).

Åpningen er oppkalt etter den lettiske mesterspilleren Aron Nimzovitsch, mens «indisk» er en betegnelse for «hypermoderne» åpninger med 1.d4 Sf6 der svarts okkupasjon av sentrum med bønder utsettes.

[rediger] Temaer

I motsetning til de fleste andre «indiske» åpninger behøver ikke nimzoindisk å innebære en fianchetto-utvikling av en løper, selv om fianchettering av en løper til b7 forekommer. Svarts 3.Lb4 binder hvits springer, og dermed hindres hvit fra å spille 4.e4 som ville ta et bredt sentrum. En av svarts planer er å bytte av sin svartfeltsløper mot den hvite springeren på c3 ved ...Lxc3+ og påføre hvit dobbeltbønder som kan vise seg å være svake. Hvis hvit ønsker å unngå dette, men det er gjerne en del andre ulemper som må påregnes, som f.eks. å bruke tid på å flytte dronningen til c2 eller b3, eller å utvikle den andre springeren til e2 istedetfor det mer aktive f3.

Hvits plan i nimzoindisk er gjerne å gjøre bruk av løperparet og terrengfordelen som et eventuelt ...Lxc3 avbytte vil gi. En slik fordel kan være et godt grunnlag for et angrep på den svarte kongestillingen.

Det at svart utsetter sin okkupasjon av sentrum gjør at nimzoindisk er ganske fleksibel, og trekkomkastninger til dronninggambit eller dronningindisk kan forekomme.

[rediger] Hovedvarianter

• 4.a3 (Sämischvarianten etter Fritz Sãmisch) er hvits mest aggressive plan. Svart er nå strategisk tvunget til å påføre hvit dobbeltbønder med 4...Lxc3+ 5.bxc3. Hvit gir tilsynelatende blaffen i at bonden på c4 nå er ytterst svak og satser alt på å bygge opp et stort sentrum og bruke dette i et angrep på den svarte kongen. Svart vil på sin side måtte forsvare seg mot dette angrepet og satser gjerne på å vinne den svake hvite bonden på c4.

• 4.Dc2 (den klassiske varianten) er langt mindre ambisiøs. Nå kan hvit besvare en eventuell ...Lxc3+ med Dxc3 da hvit ikke vil være påført dobbeltbønder. Dermed vil et slikt avbytte gi hvit den strategiske fordelen av løperpar uten den strategiske ulempen av dobbeltbønder. Ulempen med denne planen er at hvit bruker en del tid på dette og at svart dermed får et visst utviklingsforsprang.

• 4.e3 (Rubinsteinvarianten etter Akiba Rubinstein) er den vanligste varianten (diagram 2), og en av de mest fleksible. Hvit gjør et rolig utviklingstrekk som åpner opp for sin løper på f1, og styrker sitt sentrum noe.

• 4.Lg5 (Leningradvarianten) er også en aggressiv variant der hvit besvarer nimzoindisk ved å binde den svarte springeren på f6. Hvit planlegger å benytte seg av denne bindingen til å kunne gjennomføre en bondefremstøt med e4, mens svarts vanligste plan er å forsøke å låse fast stillingen samt påføre hvit dobbeltbønder med det vanlige Lxc3+ slaget.

• 4.Sf3 (Kasparovvarianten etter Garry Kasparov) er en variant der hvit rolig utvikler sin andre springer til det mest aktive feltet. Dette går ofte, men ikke alltid, over til en variant av Rubinsteinvarianten.