Løper (sjakk)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Løpertrekk. Løperen flytter bare på skrå. Siden den ikke kan hoppe over brikker kan den ikke gå til a7 eller a1. Siden springeren på b6 tilhører motstanderen kan imidlertid løperen gå dit og slå den. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
En løper er en brikke i sjakk. Hver spiller starter sjakkpartiet med to løpere. I startoppstillingen står de hvite løperne på feltene c1 og f1, og de sorte på f1 og f8.
Løperne omtales gjerne med navn som henspiller på hvilke felt de kan gå på, sortfeltsløperen og hvitfeltsløperen.
Det er ingen begrensninger for hvor mange felt en løper kan flyttes i et trekk, men den kan ikke hoppe over andre brikker.
Siden løperens bevegelsesfrihet er begrenset til 32 av brettes 64 felt, regnes den som svakere enn tårnet, som har tilgang til samtlige felt. På et tomt brett behersker et tårn alltid fjorten felt, mens en løper bare behersker sju til tretten, avhengig av hvor nær sentrum den står. Man regner at et tårn er verdt omtrent to bønder mer enn en løper. Løperne har omtrent samme styrke som springere.
