Munkeliv kloster
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Munkeliv kloster ble opprettet av Øystein Magnusson ca. 1110. Det var et benediktinerkloster og viet til Erkeengelen Mikael.
Det ble reist på det området i Bergen som fortsatt kalles klosteret. Kirken, Mikaelkirken, var en steinkirke og skal ha hatt påvirkning fra Norditalia. Den var opprinnelig enskipet og hadde kor og skip i samme bredde og en apside. Den hadde også en krypt i øst. I vest ble det bygget et tårn i løpet av 1200-årene.
I 1426 ble klosteret overtatt av birgittinerordenen etter at pest på midten av 1300-tallet hadde ført til forfall. Det ble da delt mellom munker og nonner.
I 1455 svidde hanseatene av klosteret da de jaktet på høvedsmannen på Bergenhus Olav Nilson som hadde drevet kapervirksomhet mor Rostock og Wismar og hadde søkt tilflukt i klosteret.
Nonnene, birgittinerne flyttet til Hovedøya men kom til bake i 1478 etter at klosteret var blitt gjenoppbygget av cistercienserne. Der ble de til 1531 da klosteret ble sekularisert.
I 1536 ble klosteret nedbrent og murene brutt ned.
Under utgravninger i 1860 ledet av Nicolay Nicolaysen fant man et marmorhode av Øystein Magnusson som skal være det eldste potrettet av en nordmann. Det er idag oppbevart på Bergen Museum.
Munkene dyrket urter i en urtehage i skråningen mot Puddefjorden. Hagen ble overtatt av Løveapoteket i Bergen som brukte den som apotekhage og dyrket medisinske planter til bruk i apoteket. Mot slutten av 1800-tallet ble området utbygget.
[rediger] Litteratur
- Lidén,Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie Norges kirker, Bergen bind 1 Oslo 1980 ISBN 82-05-12367-5
