Mulla Krekar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Najmuddin Faraj Ahmad (Arabisk: نجم الدين فرج أحمد), bedre kjent som Mulla Krekar (Arabisk: الملا كريكار), født 7. juli, 1956, er en irakisk kurder bosatt i Norge. (Tittelen "mulla" har ingen formell betydning). Han står siden 8. desember 2006 oppført på FNs terrorliste.

Ahmad kom til Norge som kvoteflyktning fra Nord-Irak i 1991. Han har kone og fire barn, som alle har fått innvilget norsk statsborgerskap, men Ahmad selv har ikke fått innvilget sin søknad.

[rediger] Bakgrunn

Ahmad ble født i en landsby nær byen Halabja. Etter å ha fullført videregående studerte han arabisk og naturvitenskap ved de kurdiske universitetene i Suleimania og Arbil. Han var en stund med i en marxistisk studentorganisasjon, og det var her han traff sin framtidige kone Rohkosh. Ahmad ble etterhvert misfornøyd med de marxistiske løsningene,. Han leste islamsk litteratur på fritida, begynte å gå i radikale moskeer og sluttet seg til den radikale islamistiske retningen salafisme.

Denne bakgrunnen er interessant fordi den svarer til et generelt mønster. Mange av de framtredende medlemmene av slike islamistgrupper har høyskoleutdannelse, gjerne innen tekniske fag, men mangler teologisk fagkunnskap. Ahmad og andre ledere i slike grupper har derfor utviklet en forståelse av Koranen og hadithene basert på nærlesning av teksten uten å gå veien om innarbeidet tolkningstradisjon. Begrepet salafi, som betyr tilbake til røttene, innebærer nettopp en slik avvisning av den etablerte skriftforståelsen.

Etter avsluttet utdanning reiste Ahmad til Pakistan der han ble ansatt som lærer ved et teknisk universitet i Peshawar, han drev også et losjihus for islamske mujahedin på vei til eller fra Afghanistan.

[rediger] Ansar al-Islam

I 1991 vendte han tilbake til Kurdistan-Irak, der folk hadde gjort opprør mot den irakiske regjeringen. Da den internasjonale støtten til opprøret uteble, rykket Saddam Husseins beryktede republikanske garde snart inn i området igjen og flere millioner kurdere flyktet. Ahmad tok med seg sin familie til Norge, der kona og barna fikk innvilget asyl. Selv innledet Ahmad en pendlertilværelse mellom Norge og Kurdistan-Irak der han deltok i oppbyggingen av væpnede islamistiske grupper.

I 2001 ble flere slike smågrupper slått sammen til organisasjonen Ansar al-Islam, og Ahmad som nå var blitt kjent som Mulla Krekar, ble organisasjonens leder. Ansar al-Islam okkuperte et område på grensa mellom irakisk og iransk Kurdistan. Gruppa gjennomførte i 2001-2003 en rekke terrorhandlinger rettet mot de kurdiske selvstyremyndighetene, først og fremst partiet PUK. Myndighetene i Irak hevder Krekar var ansvarlig for disse udådene, og krever ham utlevert.

Under den amerikanske invasjonen av Irak i mars 2003, ble Ansar al-Islams enklave erobret av PUK-styrker med amerikansk flystøtte. I februar 2004 ble begge de kurdiske partiene PUK og KDP sine feiringer av id-festen i Arbil utsatt for selvmordsbombere som drepte 109 mennesker og lemlestet mer enn 200 andre. Organisasjonen Ansar al-Sunnah tok på seg ansvaret for udåden og hevdet at den ble utført «til støtte for våre brødre i Ansar al-Islam».

[rediger] Prosesser mot Krekar

Som ledd i "krigen mot terror" anklaget amerikanske myndigheter i 2002 Ansar al-Islam for å være bindeledd mellom Al Qaida og Saddam Husseins Baath-regime i Bagdad. Krekar, som fortsatt pendlet mellom Irak og Norge, ble arrestert i Nederland der han satt fire måneder i fengsel før han i januar 2003 vendte tilbake til Norge. Her ble han flere ganger arrestert og avhørt av Politiets Sikkerhetstjeneste, som mistenkte Krekar og Ansar al-Islam for å finansiere og organisere terroraksjoner fra Norge. Saken ble overført til Økokrim som henla den, blant annet av hensyn til vitnenes sikkerhet.

Kommunalminister Erna Solberg fant grunn til å utvise Krekar fra landet, som fare for rikets sikkerhet. Advokat Brynjar Meling anket utvisningsvedtaket på Krekars vegne, og fikk støtte fra menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International. Utvisningsvedtaket mot Krekar er seinere stadfestet av flere rettsinstanser med støtte i hemmeligstemplede etterretningsrapporter.

Advokat Brynjar Meling gikk også på vegne av Krekar til injuriesak mot Carl I. Hagen som hadde betegnet Krekar som terrorist. Retten slo fast at Hagens uttalelse ikke var injurierende. Irakiske kurdere bosatt i Norge demonstrerte mot Krekar under rettssaken.

Høsten 2005 truet Krekar på TV-kanalen al-Jazeera med terroraksjoner i Norge dersom han blir utlevert. Krekar sin advokat, Brynjar Meling, sa etterpå at Krekars uttalelser er tatt ut av sin sammenheng, og mener uttalelsene er blitt feilaktig gjengitt i norske medier.

Arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen bekreftet 28. oktober 2005 at Norge fortsatt ønsker å utvise Mulla Krekar. Utvisningsvedtaket blir imidlertid ikke gjennomført før norske myndigheter kan få på plass en avtale med irakiske myndigheter der det garanteres at Krekar ikke vil bli henrettet eller torturert. Får ikke norske myndigheter en slik garanti fra irakiske myndigheter, vil det være i strid med norsk grunnlov å sende han tilbake.

I juni 2006 foreligger det fortsatt ikke en slik garanti, og det det vil også svekke saken ytterligere om rettsaken mot Saddam Hussein ender med dødsstraff.

I mars 2006 gjentok Krekar offentlig sin støtte til Osama bin Laden og erklærte at islam er i krig med Vestens sivilisasjon. Han er lite populær blant muslimer og andre i Norge på grunn av sine uttalelser og på grunn av sin terroristiske virksomhet.

I desember 2006 er Krekar oppført som terrorist på en liste offentligjort av amerikanske myndigheter^[1]. Det hevdes bl. a. at han har overført penger til terrororganisasjonen Ansar al-Sunnah, en videreføring av Ansar al-Islam som Krekar tidligere var leder for.

FNs sikkerhetsråd har samtidig ført Krekar opp på sin liste over aktive støttespillere for Al-Qaeda^[2].